Sirk Norge takker for muligheten til å gi innspill til forslag om forbud mot nye torvuttak.
Sirk Norge organiserer den norske gjenvinningsbransjen og dens interessenter og samarbeidspartnere på tvers av geografi og sektorer. Vi representerer rundt 200 ulike virksomheter som jobber med avfallshåndtering, gjenvinning og resirkulerte råvarer. Våre medlemmer er IKSer / kommuner, privategjenvinningsselskaper, returselskaper, gründere, leverandører og rådgivere.
Vårt oppdrag er å styrke gjenvinningsbransjens posisjon, skape forståelse for at det ikke finnes en bærekraftig fremtid uten resirkulerte råvarer, og være en pådriver for en sirkulær økonomi.
Vi viser til høringsnotat fra Klima- og miljødepartementet om forbud mot nye torvuttak. Vi støtter forslaget om et forbud mot nye torvuttak som et viktig og nødvendig skritt for å redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfold. Vi mener imidlertid at forslaget bør justeres for å sikre en raskere og mer effektiv utfasing av torvuttak, samtidig som det tas hensyn til behovet for omstilling i næringen.
Forbud mot torvuttak på allerede regulerte arealer fra 2030
Det bør innføres et forbud mot næringsmessig uttak av torv på arealer som allerede er regulert for torvuttak fra og med 1. januar 2030. Dette vil gi torvnæringen og gartnerinæringen en klar og forutsigbar tidsramme for
omstilling, samtidig som det sikrer at utslippene fra torvuttak opphører innen en overskuelig fremtid. Vår begrunnelse for endringene er:
- Raskere klimaeffekt: Et forbud mot nye uttak kombinert med en sluttdato for eksisterende uttak vil gi en raskere og mer betydelig reduksjon i klimagassutslippene fra torvuttak.
- Tydeligere signal: En klar sluttdato for alt torvuttak vil gi torvnæringen og gartnerinæringen et tydeligere signal om at det er nødvendig å omstille seg til torvfrie alternativer.
- Forutsigbarhet: En forutsigbar tidsramme for utfasing av torvuttak vil gjøre det lettere for næringen å planlegge og gjennomføre omstillingen.
- Naturmangfold: Raskere utfasing av torvuttak vil bidra til å redusere tapet av naturmangfold og ødeleggelsen av viktige leveområder for truede arter og naturtyper.
Avgift som virkemiddel
I høringsnotatet (s 20) står det “Det er i arbeidet med utredning av forbud mot torvuttak ikke utredet mulige virkemidler mot import av utenlandsk torv for å unngå eller redusere en ev. karbonlekkasje.”
Vi mener det er helt avgjørende at det i tillegg til å innføre forbud mot nye torvuttak, også innføres tiltak for å unngå økt import. Økt import vil bare flytte utslippene, og i tillegg hindre positiv vekst i den norske gjenvinningsbransjen som i dag investerer i produksjon av torvfrie produkter basert på lokale avfallsråvarer.
Her viser vi til høringsinnspillet fra Grønn vekst som har investert mye i dette i samarbeid med mange andre kommuner og avfallsselskap rundt i landet. Vi mener den beste måten å stimulere markedet for torvfrie jordprodukter og dyrkingsmedier vil være å innføre en miljøavgift på omsetning av torv fra norske hagesentre på minimum to kroner per kilo omsatt torv.
Dette vil utgjøre opp mot 40 kroner for en 40-liters sekk med torvbasert hage-/plantejord som selges på hagesentrene, avhengig av mengde torv i sekken. Sirk Norges kartlegging fra 2014 viste at det var om lag 90 prosent torv samlet sett, mest i de billigste produktene. Dette vil kunne gi en årlig provenyeffekt for staten på 176 millioner kroner ved innføring.
Dette er basert på analyser av mengden torv som omsettes på norske hagesentre, bl.a. rapporten "Fossil jord" fra Sirk Norge fra 2015, som viste at det totalt ble solgt i overkant av 200.000 kubikkmeter jord til forbrukere i 2014 gjennom hagesentre. Av dette var 176.000 m3 torv.
Avslutningsvis så vil vi peke på at en stimulering av markedetet for sirkulære torvfrie jordprodukter vil kunne gi en betydelig verdiskaping i Norge og vil fungere som en katalysator for all sirkulær bioøkonomi basert på utnyttelse av organisk avfall (biogass, kompost, biokull etc).
En overgang til en bærekraftig sirkulær økonomi haster. Det krever lønnsomhet i markedet for produkter basert på resirkulerte materialer. Norge har et stort potensial for biogass, biogjødsel og kompost, basert på organisk avfall. Det er en betydelig miljøgevinst i å samle inn slikt avfall og behandle det til produkter, framfor å brenne avfallet eller slippe det ut i naturen hvor det kan forårsake store miljøproblemer. Det er også et krav fra myndighetene at kommuner og virksomheter skal sortere ut matavfall og hage-/parkavfall uten at det er tatt hensyn til om lønnsom avsetning av produkter og biprodukter av slik behandling er på plass. Manglende avsetning av biogjødsel, som kan utnyttes sammen med kompost, er i dag en stor økonomisk barriere for bygge og drifte biogassanlegg.
Forbud mot nye torvuttak samt miljøavgift på torv vil være et nødvendig virkemiddel for å fase ut bruken av torv i hagemarkedet, slik Stortinget ba om så tidlig som i 2016. Et vedtak om forbud om nye torvuttak vil trolig ikke alene bidra til å oppnå Stortingets målsetning fra 2016, da det allerede i dag importeres store mengder torv fra utlandet (Sverige, Finland og Baltikum), og det er grunn til å tro at dette bare vil øke ved kun å fokusere på forbud mot norske torvuttak.
Kåre Fostervold
Direktør samfunnskontakt
Sirk Norge