- Plastavtalens mål bør være å skape en global sirkulær plastøkonomi

FNs arbeid med en global plastavtale har som mål å bekjempe plastforurensning. Forhandlingene har pågått siden 2022, og planen var å vedta en juridisk bindende avtale innen utgangen av 2024.

Det femte og siste forhandlingsmøtet fant sted i Busan, Sør-Korea, siste uke i november 2024. Målet var å ferdigstille avtalen. Det lyktes ikke.

Ønsker forpliktende og ambisiøs avtale

- Vi har gjennom vårt engasjement i den internasjonale avfallsorganisasjonen ISWA og direkte til Klima- og miljødepartementet, understreket viktigheten av at avtalen tar for seg alle aspekter ved plastproblemet, og at den må være forpliktende og ambisiøs, sier Runar Bålsrud, administrerende direktør i Sirk Norge.

- Det nytter ikke å bekjempe plastforurensning uten å ta tak i roten av problemet, nemlig at det settes for mye plast på markedet, at mye av den inneholder problematiske stoffer, at det mangler systemer for å håndtere plastavfall og resirkulere dette, og at det mangler et marked for resirkulert plast, fordi jomfruelig plast er mye billigere.

Plastlobbyen motarbeider

Store selskaper innen plastproduksjon og tilknyttede industrier har hele tiden aktivt forsøkt å motarbeide en global plastavtale. De ønsker færrest mulig reguleringer, og lobbyer for at plastavtalen i størst mulig grad skal innebære frivillige tiltak, med fokus på opprydning, i stedet for begrensning av plasttyper og -mengder som settes på markedet.

Plastlobbyen har forsøkt å påvirke avtaleprosessen gjennom politisk press og deltakelse i forhandlinger, og advarer om de økonomiske konsekvensene restriksjoner på plastproduksjon og -bruk kan medføre.

Det virker det som de lyktes med. Oljenasjonene Russland og Saudi-Arabia var blant de få landene som stemte imot Panamas forslag om å sette et globalt mål for reduksjon av plastproduksjon; et forslag som flere enn 100 land som deltok i forhandlingen stemte for.

Det er nå bestemt at det skal settes opp et sjette forhandlingsmøte i 2025, for å forsøke å få til en avtale.

En global og sirkulær plastøkonomi

- I vårt innspill til Klima- og miljødepartementet i forkant av siste møte understreket vi at plastavtalen bør støtte opp om utviklingen av en global og sirkulær plastøkonomi. Hvis plastavtalen inneholder et fremtidig krav om resirkulert plast i nye produkter som settes på markedet, vil dette bygge opp markedet for resirkulert plast. Da vil plastlobbyen se at det er penger å tjene på å gjenvinne og selge resirkulert plast, sier Bålsrud.

En sirkulær plastøkonomi vil også skape arbeidsplasser, særlig for dem som plukker plastavfall for å livnære seg (waste pickers), som i dag står aller nederst på arbeidslivets rangstige. Det anslås at det finnes rundt 20 millioner waste pickers globalt, og et styrket marked for resirkulerte plastmaterialer kan gi disse en bedre og sikrere inntektskilde.

- Den beste måten å bekjempe plastforurensning er å gi plastavfall en høyere verdi. Det får det om det innføres krav til bruk av resirkulert plast i nye produkter, sier Bålsrud.

Les Sirk Norges innspill til KLD her.

Materialavgift i Norge?

Jomfruelige materialer er i dag billigere enn resirkulerte, spesielt når det gjelder plast. En materialavgift på bruk av jomfruelig materiale kan vri produksjonen over til mer bruk av resirkulerte materialer. Men hvordan burde den utformes? Og hva skulle pengene staten fikk inn brukes til?