Hovedbudskap: En internasjonal avtale for plast kan bidra til utviklingen av en global sirkulær plastøkonomi, som ikke bare vil være gunstig for miljøet, men også økonomisk fordelaktig for plastindustrien. En slik avtale vil kunne skape arbeidsplasser, særlig for uformelle avfallsarbeidere (waste pickers), og bidra til fattigdomsbekjempelse. Det anslås at det finnes rundt 20 millioner waste pickers globalt, og et styrket marked for resirkulerte plastmaterialer kan gi dem en sikrere inntektskilde.
For å oppnå dette, må avtalen:
Være høyambisiøs – Avtalen bør ha klare og høye mål for å oppnå en sirkulær plastøkonomi.
Stille strengere krav til plastprodusenter – Produsenter bør pålegges å redusere bruken av jomfruelig plast og fase ut problematiske kjemikalier. Dette vil fremme en tryggere bruk av plast i produkter og emballasje og redusere miljøbelastningen.
Innføre krav om resirkulert plast i nye produkter – Dette vil styrke etterspørselen etter resirkulerte plastmaterialer, noe som reduserer behovet for ny plastproduksjon og bygger opp markedet for resirkulert plast.
Etablere restriksjoner for hvilken plast som kan settes på markedet – Sirk Norges prosjekt "Clean Oceans through Clean Communities" (CLOCC) har vist at lavverdi-plast utgjør en betydelig utfordring i arbeidet med å redusere marin plastforsøpling i India og Indonesia. Lavverdi-plast er vanskeligere å resirkulere og havner ofte i naturen. Det er derfor viktig at det stilles krav til produsenter til hva slags produkter og emballasje som kan settes på markedet.
Innføre produsentansvar på globalt nivå – Et universelt produsentansvar bør pålegges alle varer med plastkomponenter. Slik sikres det at de som setter plast på markedet også tar ansvar for avfallshåndteringen, og at kostnadene for avfallshåndteringen ikke legges på samfunnet alene.
Styrke finansiering av avfallssystemer – CLOCC-prosjektet har også belyst at en av hovedutfordringene for bærekraftige avfallssystemer er mangel på finansiering. For at systemene skal fungere optimalt, må det tilføres tilstrekkelige midler. Det er også viktig å etablere systemer for finansiering gjennom produsentansvar og avfallsgebyr.
Innføre krav om helhetlige og ansvarlige avfallssystemer – Avfallssystemene må sikre 100 % innsamling og ansvarlig behandling av alle fraksjoner. I flere områder, som i India og Indonesia, mangler det tilfredsstillende avfallshåndtering for plast og andre fraksjoner, som organisk avfall, som kan forstyrre plastresirkuleringen. Det bør derfor vurderes om kravene til avfallshåndtering skal omfatte alle avfallsfraksjoner, inkludert organisk avfall, for å optimalisere resirkuleringen.
Oppsummering fra Sirk Norge: Lavverdi-plast utgjør en stor utfordring i dagens avfallssystemer, og vi anbefaler å stille tydelige krav til produsenter for å begrense bruken av slik plast. Vi vil også understreke viktigheten av å inkludere waste pickers, eller uformelle avfallsarbeidere, i prosessen. En avtale som tar hensyn til disse forholdene kan ha stor betydning for å utvikle en sirkulær plastøkonomi som både reduserer miljøpåvirkningene og forbedrer arbeids- og levevilkårene for dem som jobber i uformelle avfallssystemer globalt.