
- At mat ikke blir spist, er et stort ressurs- og miljøproblem. Matsvinnet må reduseres kraftig, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i regjeringens pressemelding.
I 2017 ble det inngått en bransjeavtale for reduksjon av matsvinn mellom regjeringen og matbransjen. Første evaluering i 2020 viste at matsvinnet i dagligvarebransjen bare var blitt redusert med 10 prosent.
Målet er imidlertid en reduksjon på 50 prosent innen 2030.
- Jeg har tro på at det er mulig å redusere matsvinnet med ytterligere 40 prosent innen 2030. Det har allerede skjedd en endring i dagligvarebransjen, som fra nyttår i år ikke lenger har lov til å kaste matavfall uten å avemballere den først. Det gir dagligvarebutikker enda større motivasjon til å redusere mengden mat som kastes, sier Jens Måge, som er vår representant i referansegruppen.
Matkastelov på trappene?
Matsvinnutvalget skaI vurdere ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til at målet nås, og se på hvordan en matkastelov skal inngå i en samlet virkemiddelbruk. Utvalget har fått i oppdrag å utarbeide forslag til en matkastelov, hvilke deler av verdikjeden som bør reguleres og hvordan loven best kan utformes for å bidra til redusert matsvinn. I tillegg skal de vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.
I utvalget sitter VIRKE, NHO Service og handel, Dagligvarehandelens miljøforum (DMF), Norges Bondelag, KS, Framtiden i våre hender, Sjømat Norge, Forbrukerrådet, Matsentralen Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NORSUS, NIBIO, SIFO og SINTEF Ocean.
Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke og styreleder i Matvett, leder utvalget. Matvett har rollen som sekretariat.
Avfall Norge sitter i referansegruppen sammen med Naturvernforbundet, Norsk bonde- og småbrukarlag, Dagligvareleverandørenes forening, Norges Fiskarlag, NHO Reiseliv, Nofimas divisjon for sjømat og Green House AS.
Viktig for omstilling til en sirkulær økonomi
- Å redusere avfallsmengdene er det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslipp og ta bedre vare på natur og miljø. Derfor er dette også det fremste målet i avfallspolitikken. Skal vi lykkes i omstillingen til en bærekraftig og sirkulær økonomi, må vi alle sammen bidra her, både privat, i industrien, butikker og restauranter. Men det holder ikke med fagre intensjoner og løfter. En mastkastelov kan gi oss insitamentene vi behøver. Jeg gleder meg til å ta fatt på dette viktige arbeidet, sier Måge.
Se matsvinnutvalgets mandat her
Relaterte nyheter

Først epler, så matavfall: Slik kan papirposen brukes bedre
Kan papirposer til frukt og grønt gjenbrukes som poser til matavfall? Ny rapport gir svar.

Hvor sirkulære er stortingspartiene?
Sirk Norge har gjennomgått de ulike partienes programmer for å se i hvilken grad de har sirkulær politikk som bidrar til at vi når målene satt nasjonalt og i EU på agendaen.

20 prosjekter får penger fra Nordic Innovation
Se hvilke prosjekter som er valgt ut under «Call for Project Outlines for a Green and Competitive Nordic region» - flere omhandler sirkulære modeller.