
- At mat ikke blir spist, er et stort ressurs- og miljøproblem. Matsvinnet må reduseres kraftig, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i regjeringens pressemelding.
I 2017 ble det inngått en bransjeavtale for reduksjon av matsvinn mellom regjeringen og matbransjen. Første evaluering i 2020 viste at matsvinnet i dagligvarebransjen bare var blitt redusert med 10 prosent.
Målet er imidlertid en reduksjon på 50 prosent innen 2030.
- Jeg har tro på at det er mulig å redusere matsvinnet med ytterligere 40 prosent innen 2030. Det har allerede skjedd en endring i dagligvarebransjen, som fra nyttår i år ikke lenger har lov til å kaste matavfall uten å avemballere den først. Det gir dagligvarebutikker enda større motivasjon til å redusere mengden mat som kastes, sier Jens Måge, som er vår representant i referansegruppen.
Matkastelov på trappene?
Matsvinnutvalget skaI vurdere ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til at målet nås, og se på hvordan en matkastelov skal inngå i en samlet virkemiddelbruk. Utvalget har fått i oppdrag å utarbeide forslag til en matkastelov, hvilke deler av verdikjeden som bør reguleres og hvordan loven best kan utformes for å bidra til redusert matsvinn. I tillegg skal de vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.
I utvalget sitter VIRKE, NHO Service og handel, Dagligvarehandelens miljøforum (DMF), Norges Bondelag, KS, Framtiden i våre hender, Sjømat Norge, Forbrukerrådet, Matsentralen Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NORSUS, NIBIO, SIFO og SINTEF Ocean.
Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke og styreleder i Matvett, leder utvalget. Matvett har rollen som sekretariat.
Avfall Norge sitter i referansegruppen sammen med Naturvernforbundet, Norsk bonde- og småbrukarlag, Dagligvareleverandørenes forening, Norges Fiskarlag, NHO Reiseliv, Nofimas divisjon for sjømat og Green House AS.
Viktig for omstilling til en sirkulær økonomi
- Å redusere avfallsmengdene er det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslipp og ta bedre vare på natur og miljø. Derfor er dette også det fremste målet i avfallspolitikken. Skal vi lykkes i omstillingen til en bærekraftig og sirkulær økonomi, må vi alle sammen bidra her, både privat, i industrien, butikker og restauranter. Men det holder ikke med fagre intensjoner og løfter. En mastkastelov kan gi oss insitamentene vi behøver. Jeg gleder meg til å ta fatt på dette viktige arbeidet, sier Måge.
Se matsvinnutvalgets mandat her
Relaterte nyheter

Handlingsplanen REsourceEU
De overordnede målene i EUs handlingsplan REsourceEU er å beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk, fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer, og fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder. Planen vil ha betydning for gjenvinningsindustrien fordi sirkulær økonomi trekkes frem som en sentral drivkraft for å sikre Europas tilgang på kritiske råvarer (CRM). Målet er at EU innen 2030 skal ha kapasitet til å gjenvinne 25 % av de strategiske råvarene som forbrukes. Sirk Norges analyse går i dybden på hva REsourceEU kan bety for gjenvinningsaktører.

Forbyr lystgassalg til barn og til rusformål
Bruk av lystgass som rusmiddel er farlig, og skaper trøbbel for avfallsanlegg, fordi beholderne ofte havner i restavfallet. Sirk Norge har bedt om strengere regler, nå følger regjeringen opp.

Slik kan sirkulærøkonomi kutte klimautslipp
Det europeiske miljøbyrå (EEA) konkluderer at sirkulærøkonomi kan kutte en tredjedel av de globale klimautslippene.
