Hva betyr tallene?

Norge er forpliktet til å nå målet om materialgjenvinning og ombruk av municipal solid waste, husholdningsavfall og husholdningslignende avfall gjennom EØS avtalen. Tidligere har vi i Norge sett på andelen av avfallet som blir «levert til materialgjenvinning» og da enten fra den totale avfallsstrømmen, avfallsregnskapet, eller bare fra husholdningsavfallet. Disse tallene er fremdeles interessante, men ikke de som rapporteres til EU og den sirkulære økonomien.

I statistikken til Statistisk Sentralbyrå har man tidligere beregnet andelen avfall som har blitt «levert til materialgjenvinning» ut fra en definisjon om ordinært avfall, det ordinært avfall er alt avfallet unntatt farlig avfall og lett forurensede masser.

Det nye målet skiller seg fra hva vi tidligere har vurdert på flere punkter, det innbefatter mer avfall enn bare husholdningsavfall og det er avgrenset til avfall som faktisk blir gjenvunnet eller ombruk, til forskjell fra det som ble rapportert «levert til materialgjenvinning» tidligere.

Norge har sett en nedgang i andelen av husholdnings- og næringsavfall som sendes til ombruk og materialgjenvinning, fra 41 % i 2019 til 37,6 % i 2020, delvis grunnet en ny beregningsmetode som tar hensyn til tap før gjenvinning. I 2021 sank andelen ytterligere med 0,9 prosentpoeng, før en liten økning til 37,3 % i 2022. Norge nådde dermed ikke EU-målet om 50 % innen 2020.

For å imøtekomme EU-kravene ble nye forskrifter for utsortering og materialgjenvinning av plast- og bioavfall innført fra 2023, og ytterligere reguleringer for papir, glass, metall og tekstiler er forventet i 2025. Fra 2022 har Norges rapportering til EU kun inkludert avfall som faktisk er gjenvunnet, noe som gjør målene mer utfordrende. For å nå de fremtidige målene vil det være nødvendig å sette inn flere virkemidler og tiltak.