Bygg og anlegg

Om utviklingen

Tall fra Statistisk sentralbyrå angir at vi i Norge kastet 3 156 000 tonn bygg- og anleggsavfall i 2022. Det er en betydelig økning på 11 prosent fra 2021, og bransjen er stadig den største kilden til avfall i Norge (26 prosent).

Hvor mye avfall som genereres er svært konjunkturavhengig. Det var en bratt nedgang i 2021 som må ses i sammenheng med redusert aktivitet det året. Årsaker kan være både prisøkning på byggematerialer og begrenset tilgang på arbeidskraft etter koronaåret 2020. I 2022 økte altså avfallsmengdene igjen betydelig.

Konjunkturer i bygg- og anleggsmarkedet henger også tett sammen med nedgangen i avfallsmengdene i 2013 og 2018, samt den stabile oppgangen fra 2013-2017.

• Nedgangen i 2013 på nesten 7% sammenliknet med året før, skyldes redusert avfall fra rehabilitering (3%) og anleggsvirksomhet (4,3%). Det var en svak økning i avfallsmengden fra rivning og nybygging i samme periode.

• I 2013-2017 var det stabil vekst i bygg- og anleggsnæringen.

• Nedgangen i 2018 på litt over 5% sammenliknet med året før skyldes i hovedsak redusert avfall fra anleggsvirksomhet (3,6%) og rehabilitering (1%). Det var også en mindre avfallsreduksjon fra nybygg og rehabilitering.

Hva inngår i tallene?

Tallene omfatter alt som er definert som avfall i forurensningslovens §27, med unntak av:

• Rene masser (stein, grus, jord og liknende)

• Lett forurensede masser

• Materiale som føres tilbake i naturlig kretsløp, for eksempel hogst- og høstingsavfall som blir liggende igjen på bakken eller i havet

• Materiale som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften

• Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker

• Smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall

• Sekundært avfall, unntatt forbrenningsrester

Hva skjer i EU?

EU setter krav om at minst 70 prosent av bygge- og anleggsavfall forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Kommisjonen har varslet en revisjon av utformingen av dette målet i 2024.