Bakgrunnen for tema
Vi må øke utsorteringsgraden, kildesortere mer, og særlig gjelder det plast og matavfall. Dette gjelder både husholdning og næring (tjenesteytende sektor). I tillegg til krav om utsortering utredes det også i Miljødirektoratet obligatorisk differensiert renovasjonsgebyr for husholdninger. Flere og flere innfører også digitale løsninger for å måle avfallsmengder og utsortering, og kunne bruke dette i kommunikasjonen med kunde. Bedrifter får økende krav til bærekraftsrapportering hvor avfallshåndtering inngår. Sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet får også økende oppmerksomhet. Avfallsbransjen jobber med systemer for å levere på kundens forventninger på dette området.
I lys av dette dukker det opp mange nye løsninger. Oda tilbyr klimaregnskap på dagligvarer, KLP gir deg klimaregnskapet på din økonomi og flere aktører i avfall- og gjenvinningsbransjen jobber med egne systemer for personspesifikke klimaregnskap på avfallet. Ofte med bruk av sensorer og RFID-brikker.
Problemstilling
Hvordan kan vi på en mindre ressurskrevende måte øke utsortertingsgraden og møte de kommende kravene ved hjelp av de eksisterende digitale verktøyene? To tema for diskusjonen:
1. Klimaregnskap for avfall
Er et personlig klimaregnskap for innbygger og bedrift veien å gå for å oppnå mindre avfall og bedre sortering ? Hva er utfordringene i dag, og hvilken kunnskap trenger vi for å arbeide videre med dette?
2. Innsamling og logistikk i en sirkulær fremtid
Avfallsselskapenes rolle endres fra å samle inn avfall til å sørge for mindre og bedre utnyttelse av innbyggernes og næringslivets avfallsressurser. Hvordan kan fremtidens logistikkløsninger se ut og hvilken kunnskap trenger vi for å arbeide videre med dette?