Vurdering av konsekvenser ved reduksjon i avfallstilgang for norske avfallsenergianlegg
Om rapporten
Denne rapporten viser at det vil få store miljømessige konsekvenser dersom det blir mangel på avfall som brensel i forbrenningsanlegg med energigjenvinning I verste tilfelle, der alle planlagte eller eksisterende anlegg blir tatt ut av drift eller ikke igangsatt pga. manglende avfall, vil man få økte årlige CO2-utslipp i tilsvarende utslippene fra gasskraftverket på Kårstø¹ eller ca. 10 % av den totale veitrafikken i Norge. I tillegg vil man oppleve store økninger i utslippene av andre miljøskadelige substanser som NOx, SO2 og støv, og påfølgende økte samfunnsmessige miljøkostnader. Sysselsettingseffekten inkl. ringvirkninger ved at planlagte anlegg og anlegg under bygging ikke blir realisert er beregnet til å bli ca. 5 000 årsverk over 5 år, dvs 1500 årsverk pr år.
Relaterte rapporter
Sirkrapporten 2025
Sirkrapporten 2025 gir en samlet status på hvor Norge står i overgangen til en sirkulærøkonomi. Rapporten peker på gapet mellom ambisjoner og virkelighet, og viser hvordan politikk, rammevilkår og bransjeinitiativer må spille sammen for at Norge skal ta en ledende rolle i den grønne omstillingen
Klimagassregnskap – Veileder for virksomheter i avfallsbransjen (2025)
Veilederen for klimagassregnskap 2025 gir avfallsbransjen en felles standard for hvordan utslipp skal måles og rapporteres. Den skal bidra til mer sammenlignbare resultater, økt troverdighet i rapporteringen og et tydelig grunnlag for bransjens klimaomstilling
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.