Veileder i offentlig-offentlig samarbeid: Fra Stadtreinigung Hamburg til FOA § 3-3
Om rapporten
Denne veilederen gjennomgår vilkårene for å anvende unntaket om offentlig-offentlig samarbeid. Unntaket ble først etablert i EU-domstolens avgjørelse i Hamburg-saken, og er nå innført i det norske anskaffelsesregelverket gjennom Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-3.
Gjennomgangen viser at for de tilfeller hvor to eller flere oppdragsgivere har offentlige oppgaver til felles, kan det etableres et samarbeid om utførelsen av disse oppgavene så lenge samarbeidet kun tjener offentlige interesser og at partenes aktivitet overfor andre enn oppdragsgiverne ikke overstiger 20 prosent av samarbeidets aktiviteter.
Det foreligger noe rettspraksis for hva gjelder de to første vilkårene for unntaket, men det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til det tredje vilkåret, aktivitetskriteriet. Det foreligger eksempelvis ingen føringer i rettspraksis for hva som menes med «en annen egnet aktivitetsbasert metode», jf. FOA § 3-4 første ledd.
Trolig vil hva som anses for «egnet» variere fra bransje til bransje, og hvilke aktiviteter samarbeidet er ment å omfatte. For avfallsbransjen fremstår tonnasje som et alternativ til en omsetningsbasert beregning av aktivitetskriteriet.
For de tilfeller hvor de samarbeidende parter ønsker å redusere den juridiske risikoen ved å inngå samarbeidet kan partene foreta en frivillig intensjonskunngjøring. På denne måten unngår partene risikoen for å bli ilagt overtredelsesgebyr fra relevante myndigheter. EU- domstolen har imidlertid slått fast at kontrakten likevel kan bli kjent uten virkning, dersom den offentlige oppdragsgiveren ikke har utvist «den fornødne omhu» og vilkårene for å unnta kontrakten fra anskaffelsesregelverket ikke var tilstede.
Relaterte rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.