Metode for enklere fastsettelse av FA-grenser for utvalgte avfallsfraksjoner

Denne rapporten presenterer forslag til anbefalt metodikk ved klassifisering av tre avfallstyper med tanke på hvorvidt de er å anse som farlig avfall. Disse tre avfallstypene er askerester i form av flygeaske og bunnaske fra avfallsforbrenning, samt restavfall fra kverning av metallholdig avfall (shredderavfall).

Bakgrunnen for rapporten er Avfall Norge sitt ønske om å bidra til løsninger som forenkler arbeidet med klassifisering av farlig avfall. EU-bestemmelsene som ligger til grunn for norsk regelverk som regulerer hvordan farlig avfall skal klassifiseres er meget komplisert. Klassifiseringsarbeidet er av denne grunn svært krevende og forutsetter at det gjøres kompliserte både juridiske og kjemiske vurderinger underveis. Etterlevelse av regelverket innebærer betydelige kompetanseutfordringer både for avfallsprodusent og mottaker. Med et regelverk som er vanskelig å følge øker også sannsynligheten for feil behandling. Av denne grunn er det et akutt behov i avfallsbransjen for veiledning og råd som kan forenkle og harmonisere måten klassifiseringsarbeidet utføres på.

Et av formålene med prosjektet som oppsummeres i denne rapporten har vært om mulig å utvikle et verktøy eller hjelpemiddel som gjør det enklere å klassifisere farlig avfall på en korrekt måte. Helt spesifikt har det vært et ønske fra Avfall Norge at det utarbeides en oversikt som gjør det mulig å avgrense klassifiseringsoperasjonene til et begrenset antall referansestoffer og renseverdier som sjablongmessig kan brukes til en forenklet men like fullt korrekt klassifiseringsoperasjon.

Denne muligheten er funnet å være begrenset av minst to forhold. For det første er avfallets sammensetning vist å variere både for askerester, men spesielt for shredderavfall på en måte som tidvis gir ekstremverdier for stoffer som ellers ligger mye lavere. Shredderavfall fra kasserte kjøretøy og EEavfall vil eksempelvis kunne ha forhøyet innhold av oljerester og flammehemmere. Et redusert antall analyseparametere vil begrense muligheten for å fange opp disse ekstremverdiene.

Enda viktigere er det faktum mange grenseverdier forutsetter summasjon av flere enkeltstoffer som er tilknyttet samme faresetningskode (og i noen tilfeller for flere faresetningskoder). Konsentrasjonen av et stoff kan derfor ligge langt under grenseverdien (men over avskjæringsverdien) og likevel være relevant dersom det forekommer sammen med andre enkeltstoffer som til sammen overskrider en grenseverdi som krever summasjon. Et stoff kan med andre ord forekomme i en konsentrasjon som gjør det ubetydelig i forhold til klassifisering av avfallet som farlig isolert sett, men forekomme sammen med andre stoffer som i sum medfører at en grenseverdi for farlig avfall overskrides.

På dette grunnlag konkluderes det i rapporten med at en slik forenkling ikke er praktisk mulig innenfor rammene av dagens regelverk i den grad Avfall Norge har hatt ønske om. Rapporten inneholder like fullt en sammenstilling av råd og anbefalinger for beste praksis for klassifisering av farlig avfall, samt en beskrivelse av aktuelle forenklinger så langt dette er funnet mulig.