Om rapporten
Dokumentasjon av kostnadene som kommunene har med å samle inn og håndtere kildesortert avfall er et viktig virkemiddel for å utvikle riktige tjenestetilbud i kommunen. Samtidig kan kunnskapen om kostnadene være et sentralt element i en diskusjon om virkemidler for utsortering av ulike avfallstyper nasjonalt. Denne rapporten viser beregnete kostnader fra kommuner og kommunale avfallsselskaper, som har deltatt i Avfall Norges renvosjonsbenchmarking.
Når EUs reviderte avfallsdirektiver fra 2018 skal innføres i norsk avfallspolitikk, vil blant annet kravene økes til materialgjenvinning og ombruk av husholdningsavfall og lignende næringsavfall, samt ulike typer emballasjeavfall. Rammedirektivet pålegger også medlemslandene å innføre utsortering av matavfall innen 2023. Samtidig setter rammedirektivet nye krav til at produsentansvaret gjennom returselskap dekker minst 80 % av alle faktiske utgifter til innsamling, sortering og behandling inkludert administrasjon for ordninger som er regulert av EU.
Formålet med denne rapporten er å utnytte Avfall Norges benchmarkingsanalyser på renovasjon til å anslå kostnaden ved å håndtere plastemballasje, papir/papp/kartong, glass/metallemballasje, våtorganisk avfall (mat) og farlig avfall som separate fraksjoner og ikke som en del av restavfallet. Analysen tar utgangspunkt i RBM fra 20 offentlige renovasjonsvirksomheter i 2018, supplert med inflasjonsjusterte tall fra 17 virksomheter som har deltatt tidligere. Analysen er dermed basert på data fra 37 regionale renovasjonsvirksomheter som til sammen håndterte 3,2 millioner innbyggere. Det er i denne analysen i hovedsak fokusert på å merkostnaden ved å utsortere og håndtere avfallet, og i mindre grad totalkostnaden eller «alle faktiske utgifter».
Relaterte rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.