Om rapporten
Kartlegging av torvinnhold i jord på det norske forbrukermarkedet
Avfall Norge har sammen med komposteringsanlegg i Norge satt i gang prosjektet «God jord» for å øke fokus på kompost til bruk i jordblandinger og vekstmedium.
Som ledd i dette arbeidet har Framtiden i våre hender gjort en kartlegging av omsettingen av jordprodukter i privatmarkedet.
Framtiden i våre hender har kontaktet 15 hagesenterkjeder og byggevarekjeder, samt IKEA og Europris, for å kartlegge omsetningen av jordprodukter i Norge, herunder andelen torv. Formålet med undersøkelsen er å sette fokus på torv som miljøproblem, og å fremme alternativer.
Kartleggingen viser at det totalt ble solgt i overkant av 200.000 kubikkmeter jord til forbrukere i 2014 gjennom kjedene vi kontaktet. Det tilsvarer 4 millioner 50-literssekker. Av dette var 176.000 m3 torv. Torvbruken førte til et utslipp på anslagsvis 32.000 tonn CO2, som tilsvarer det årlige utslippet fra 15.000 personbiler. I 2014 kom torven som ble brukt i jord hovedsakelig fra Norge, selv om det var noe import fra Sverige. Importandelen varierer imidlertid fra år til år.
Det er betydelig forskjell på torvinnholdet i jordproduktene som selges på det norske markedet i dag. Torvandelen i produktene fra dem vi har vært i kontakt med varierer fra 0 til nær 100 prosent. Andelen torv er som regel høyest i de billigste jordproduktene, som ofte omsettes som «hagejord» eller «plantejord», mens den ofte er lavere i dyrere jordprodukter.
Det finnes alternativer. Flere avfallsselskaper selger kompostbasert, torvfri jord. Noen aktører selger eller planlegger å lansere torvfrie jordtyper basert på kokosfiber (coir). Flere aktører jobber med å utvikle torvfrie jordprodukter.
Relaterte rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.