Om rapporten
Denne rapporten inngår i det toårige rammeprosjektet «Økt avsetning av biorest og kompost» og er laget for å belyse utfordringer og muligheter ved spredning av biorest fra biogassanlegg på bondens jorde.
Bioresten er enklere å spre enn all annen husdyrgjødsel, så på husdyrbruk kan man for biorestens del si at «man tager hva man haver». Husdyrløse bruk disponerer kanskje et lager i nabolaget, eller de kan bygge kum eller lagune til formålet. Skal man investere i nytt utstyr er det om å gjøre å finne det som er mest hensiktsmessig ut fra funksjonalitet og pris
Satelittlager kombinert med slepeslange og stripenedlegger er det mest aktuelle utstyret for spredning av biorest i større skala der det skal etableres nye mottak. På eksisterende husdyrgjødselanlegg brukes det som er tilgjengelig.
På nåværende tidspunkt er det ingen fullgode løsninger for tak over runde kummer. Et tak er kostbart og vil også komplisere alle gjøremål som påfylling og evt. røring av bioresten. Tak har imidlertid også fordeler som redusert tap av ammoniakk og lystgass samt minsket lukt. I tillegg kommer fordelen spesielt i nedbørsrike områder ved at man unngår å fylle opp tanken med regnvann. I Danmark blir overdekning mer og mer aktuelt, og der er det nå åpnet for tilskudd til overdekning på visse betingelser.
Relaterte rapporter
Én pose – to formål: Papirposer som løsning for både frukt- og grøntpose i butikk og innsamling av matavfall
REdu-studentene Thea Fahlvik og Albertine Marie Unnerud har i sommer jobbet med et prosjekt for å kartlegge hvordan én papirpose kan brukes til to formål: først som handlenett for frukt og grønt, deretter som pose for matavfall. Løsningen, som er inspirert av et svensk pilotprosjekt i Hudiksvall, viser et stort potensial for å redusere plastbruken og forbedre avfallssorteringen i Norge. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond med Lars Fugledal AS som prosjektleder og -eier.
Kartlegging av avfallsforskriften kapittel 10a
Den 1. januar 2025 trådte den siste versjonen av avfallsforskriften kapittel 10a i kraft. Her stilles det krav til hvordan kommuner og virksomheter skal sortere ut og samle inn de sju avfallstypene: matavfall, plastavfall, papp-/papiravfall, glassemballasjeavfall, metalleballasjeavfall, park-/hageavfall og tekstilavfall. Avfallsforskriften kapittel 10a har som formål å øke materialgjenvinningen i Norge, på bakgrunn av EUs ambisiøse målsetting om 65 % materialgjenvinningsgrad innen 2035. Kapittel 10a er både en implementering av EUs rammedirektiv for avfall og etablerer særnorske plikter for kommuner og virksomheter for å materialgjenvinningsmålet. Sirk Norge har sammen med REdu studenter kartlagt status for innføringen av den nye avfallsforskriften i Norge
Hovedrapport RBM 2024
Renovasjonsbenchmarking (RBM) er et systematisk verktøy etablert av Sirk Norge i samarbeid med EDC AS og ledende norske aktører, med mål om å støtte målrettet og profesjonell ledelse av regionale renovasjonsvirksomheter. Dette verktøyet er spesielt viktig for offentlige virksomheter som ikke kan bruke konkurranseutsetting for å måle konkurranseevne. RBM gir disse virksomhetene en grundig analyse av deres sterke og svake sider, synliggjør forbedringspotensialer, og gir et solid grunnlag for å lære av beste praksis i bransjen, noe som fremmer en målrettet utvikling.