På oppdrag fra Avfall Norge og Hold Norge Rent har Ipsos kartlagt kommuners og interkommunale avfallsselskaps organisering og samarbeid om forsøplingssaker.
Kartleggingen ga følgende svar fra kommunene:
- 9 av 10 av kommunene som ble spurt følger opp forsøplingssaker selv.
- Nær 4 av 10 av kommunene har ingen samarbeid med det lokale avfallsselskapet, mens 19 prosent har uformell avtale om samarbeid, og 18 prosent får videresendt henvendelser fra avfallsselskapet.
- I enkelte kommuner er oppfølging delegert til avfallsselskapet (6 prosent), og myndighet delegert til avfallsselskapet (4 prosent).
- 4 prosent svarer at de har felles forum for forsøplingssaker.
Kartleggingen ga følgende svar fra avfallsselskapene:
- Blant avfallsselskapene svarer 90 prosent at kommuner følger opp forsøplingssaker selv.
- På spørsmål om hvordan selskapene jobber med forsøpling i praksis svarer 9 av 10 at de tar imot avfall fra ryddeaksjoner.
- 9 av 10 rydder rundt egne returpunkt og 8 av 10 rydder rundt egne gjenvinningsstasjoner.
- Over halvparten videresender henvendelser til kommunen, og nær 4 av 10 organiserer egne ryddeaksjoner som for eksempel strandryddedag.
3 av 10 klarer ikke følge opp eierløst avfall
Kartleggingen viser at når det gjelder eierløst avfall på offentlig grunn har 3 av 10 kommuner ikke kapasitet til å følge dette opp.
Samtidig svarer 7 av 10 kommuner at det største hinderet for å følge opp
forsøplingssaker er at det ikke settes av nok midler til dette arbeidet.
Et fåtall av kommunene mener forsøplingssaker følges opp på veldig god måte. Flertallet svarer at oppfølgingen verken er bra eller dårlig, mens 22 prosent svarer at forsøplingssaker blir fulgt opp ganske eller veldig dårlig i deres kommune.
Omtrent det samme svarer avfallsselskapene, men her mener 30 prosent at forsøplingssaker følges opp ganske eller veldig dårlig i deres område.
Mye å hente på mer samarbeid
- Kartleggingen bekreftet vårt inntrykk av at det er rom for bedre kontakt og samarbeid mellom kommuner og IKS'er når det gjelder forsøplingssaker, sier Cecilie Lind, administrerende direktør i Avfall Norge.
- Et avfallsselskap har infrastruktur og rutiner på håndtering av avfall og bør i større grad kobles inn. Vi vil nå se på ulike modeller for hvordan samarbeidet kan bli bedre. Her vil man også måtte ta økonomiske og juridiske hensyn.
Arbeidet vil resultere i en veileder som etter planen skal være klar høsten 2022.
Relaterte nyheter
EU-rådet vil ha satsing på bioøkonomi
EU-rådet har gitt sin fulle støtte til bioøkonomistrategien, som EU-kommisjonen la frem høsten 2025.
Norge ligger bakpå, ESA sender advarsel
ESA ber Norge sørge for å oppfylle kravene til innsamling av EE-avfall og forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for kommunalt avfall.
Handlingsplanen REsourceEU
De overordnede målene i EUs handlingsplan REsourceEU er å beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk, fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer, og fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder. Planen vil ha betydning for gjenvinningsindustrien fordi sirkulær økonomi trekkes frem som en sentral drivkraft for å sikre Europas tilgang på kritiske råvarer (CRM). Målet er at EU innen 2030 skal ha kapasitet til å gjenvinne 25 % av de strategiske råvarene som forbrukes. Sirk Norges analyse går i dybden på hva REsourceEU kan bety for gjenvinningsaktører.