Sover gjenvinningsbransjen i timen?

13. mars arrangerte Oslo kommune markedsdialog om utvikling av materialkrav i kommunens bygg- og anleggsprosjekter. Møtet hadde rundt 130 påmeldte. Undertegnede, som har tidligere erfaring som miljørådgiver i utbyggingsprosjekter, stilte på vegne av Sirk Norge.

Møtet ble gjennomført i samarbeid med Maskingrossisternes Forening (MGF), Maskinentreprenørenes Forening (MEF), Grønn Byggallianse (GBA), Statens Vegvesen (SVV) og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) Oslo, Akershus og Østfold.

Deltakerne bestod stort sett av byggherrer, arkitekter, entreprenører og byggevareprodusenter. Men, med unntak av selskaper som tilbyr gjenvinning av overskuddsmasser, glimret gjenvinningsbransjen med sitt fravær.

Hvor var aktørene som samler inn og mottar næringsavfall fra byggeprosjekter, og gjenvinningsanleggene som selger resirkulerte råvarer til byggevareprodusenter og grossister, og som tilbyr ombruksvarer innen særskilte produktgrupper. Sover bransjen i timen?

Oslo kommune har nemlig ambisjon om å være en ledestjerne i klima- og miljøarbeidet. I Oslobygg KF sitt klimafotavtrykk for 2024 var 64 % fra materialer. Derfor har de satt klimamål for porteføljen, og en skarpt nedadgående målkurve frem mot 2050. Indirekte utslipp skal ned - klimavennlige og bærekraftige materialer skal inn.

(Se Oslo kommunes presentasjon, og notat om markedsdialog send ut til deltakerne i forkant nederst i artikkelen)

Skal investere 35 milliarder på to år

Når en av landets største byggherrer spør om hjelp til å stille materialkrav, bør derfor den bransjen som sitter med infrastrukturen og løsningene for ombruk og gjenvinning være med på prosessen. Oslobygg har planlagte investeringer på ca. 35 milliarder frem mot 2026. Gjennom markedsdialog som dette vil dermed mer sirkulære forretningsmodeller og tjenester tvinge seg frem, også blant gjenvinningsaktører.

Risikoen ved ikke å delta er at byggenæringens aktører sikrer seg nye materialstrømmer, nye verdikjeder, og ny verdiskaping som omgår de tradisjonelle gjenvinningsaktørene.

Sirk Norge ga blant annet denne typen innspill under møtet:

• Oslo kommune bør vurdere om enkelte ombruksleveranser kan løses ved å inngå rammeavtaler med leverandørkjeder i stedet for å stille konkrete krav til enkeltmaterialer. Verdikjedene for ombruk er umodne eller ikke-eksisterende for mange produkttyper, som følge av manglende minstekrav til ombruk i byggteknisk forskrift (TEK). Lønnsomhet og betalingsvilje for ombrukstjenester er krevende å oppnå, da ombrukskvalitet krever separat kildesortering, separat transport, separat mellomlagring og i mange tilfeller verifisering / dokumentasjon / resertifisering av kvalitet. I dag tar nisjeaktører all risiko for å tilby slike tjenester - deler av risikoen bør tas av byggherre gjennom å skape et forutsigbart marked fremover i tid. Det finnes eksempler på bruk av rammeavtaler, med og uten tilhørende bonusordninger eller påslag for gjennomført ombruk, blant annet fra Trondheim kommune.
• Krav til ombruk, eller eventuelle insentivordninger for gjennomføring av ombruk, må innrettes slik at det ikke slår ut på uønskede negative måter. Konsekvent utløsing av bonus ved ombruksleveranser ut over minstekrav kan skape markedsmekanismer hvor det lønner seg å “bare” gi anbud ut fra minstekrav, for å “alltid” kunne utløse bonuser.

Om du etter å ha lest denne artikkelen tenker at du burde vært der - det kommer en ny anledning til å markere seg som ombruksaktør.

Mandag 10. april kl 13-15 inviterer Asker kommune til dialog om hvordan kommunen kan bli bedre på ombruk av byggematerialer. Både kommunale og private aktører på tvers av byggevarenes verdikjede inviteres til en mulighetsstudie. Mer informasjon og påmelding her

Møtet 10. april er det første av to - 22. mai skal oppfølgingsmøtet se etter løsningene. Sluttrapporten for mulighetsstudien kommer til sommeren.