
Etter at det ble vedtatt at det skal utarbeides en rettslig forpliktende avtale for å få has på den globale plastforurensingen under FNs miljøforsamling i mars 2022, har det vært jobbet hardt for å utarbeide en avtale. Ambisjonen er at den skal være klar i 2024.
ISWA, International Solid Waste Association, har viktige innspill til avtalen, og leverte nylig en høringsuttalelse til FNs miljøprogram. Her understreker organisasjonen det de mener må være målet med avtalen.
ISWA mener plastavtalen må:
- Begrense forbruket og produksjonen av plast til bærekraftige nivåer, tatt avfallshåndteringen i betraktning.
- Muliggjøre en sirkulær økonomi for plast som beskytter miljøet og helse, mens den genererer verdifulle sekundære ressurser og grønne jobber.
- Oppnå miljømessig forsvarlig avfallshåndtering og stoppe lekkasje til miljøet.
- Skape robuste styrings- og finanssystemer.
- Bidra til sunne og levedyktige lokalsamfunn og skape arbeidsplasser og lokal næringsaktivitet.
ISWA poengterer at en global plastavtale må treffe både land som har avfallssystemer og har begynt å jobbe ut fra sirkulærøkonomiske prinsipper, og land som mangler grunnleggende infrastruktur for avfall.
- Avtalen skal ha et livsløpsperspektiv for plast, og dette har også vært viktig for ISWA. Både å hindre at verden oversvømmes av plast med kort levetid som vanskelig lar seg gjenvinne, finne felles økodesign-kriterier globalt, og å sikre at alle land har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere avfall, også plastavfall, sier seniorrådgiver i Avfall Norge Nancy Strand, som også sitter i ISWAs styre, og leder ISWAs arbeid med plastavtalen.
Nasjonale innspill
Neste steg i prosessen er at nasjonale regjeringer utarbeider sine synspunkter i forkant av møtet for Intergovernmental Negotiating Committee som arrangeres i Paris i slutten av mai. Alle innspillene, fra både medlemsland og interessenter, publiseres på FNs miljøprograms nettside.
Fakta om FNs plastavtale
- Verdens land vedtok i mars 2022 at det skal lages en rettslig bindende global plastavtale mot plastforurensning. Forslaget kom fra Peru, Rwanda, Japan og India.
- Behovet for en avtale ble først fremmet av de nordiske landene i 2019.
- Avtalen skal etter planen ferdigstilles i 2024.
- Norge har en ledende rolle i prosessen med å ferdigstille den.
- Arbeid for en sirkulærøkonomi for plast står høyt på agendaen, da dette er helt nødvendig om klimamålene skal nås.
Relaterte nyheter

Handlingsplanen REsourceEU
De overordnede målene i EUs handlingsplan REsourceEU er å beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk, fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer, og fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder. Planen vil ha betydning for gjenvinningsindustrien fordi sirkulær økonomi trekkes frem som en sentral drivkraft for å sikre Europas tilgang på kritiske råvarer (CRM). Målet er at EU innen 2030 skal ha kapasitet til å gjenvinne 25 % av de strategiske råvarene som forbrukes. Sirk Norges analyse går i dybden på hva REsourceEU kan bety for gjenvinningsaktører.

Forbyr lystgassalg til barn og til rusformål
Bruk av lystgass som rusmiddel er farlig, og skaper trøbbel for avfallsanlegg, fordi beholderne ofte havner i restavfallet. Sirk Norge har bedt om strengere regler, nå følger regjeringen opp.

Slik kan sirkulærøkonomi kutte klimautslipp
Det europeiske miljøbyrå (EEA) konkluderer at sirkulærøkonomi kan kutte en tredjedel av de globale klimautslippene.
