Sirkulær omstilling i Europa - hva skjer i EU i 2025?

I 2025 kommer flere detaljer om EU Circular Economy Act. Dette lovverket skal sørge for økt resirkulering, bedre ressursutnyttelse og reduksjon i avfallsmengder, og bygger videre på EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi fra 2020. Topprioritet er å skape et indre europeisk marked for resirkulerte materialer, og spesielt kritiske råvarer. Det er også et formål å forenkle og harmonisere lovverk og rammevilkår, slik at det blir lettere å utvikle sirkulære forretningsmodeller som kan få fotfeste i hele Europa.

Så langt vet vi at EU Circular Economy Act snuser på krav om økt bruk av sekundære materialer i nye produkter, ønsker å tilrettelegge for sirkulære forretningsmodeller (for eksempel Product-as-a-Service), og ser på innføring av flere produsentansvarsordninger.

EUs økodesignforordning ambisiøse har som mål å sette standarder for produkters miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen – fra design til avhending.

Forordningen ble formelt vedtatt sommeren 2024. Innen sommeren 2025 kommer den første arbeidplanen, som vil presentere produktene som prioriteres, og som det skal utvikle økodesignkrav for først. Høsten 2024 leverte EU's Joint Research Centre en liste over hvilke produkter de mener bør komme først, og det er sannsynlig at det er fra denne listen EU plukker.

Elleve sluttprodukter: tekstiler og fottøy, møbler, dekk, madrasser, vaskemidler, maling og lakk, smøremidler, kosmetikk, leker, fiskeredskaper og absorberende hygieneprodukter.

Syv mellomprodukter: jern og stål, kjemikalier, ikke-jernholdige metaller, aluminium, plast og polymerer, papir og masse, og glass.

En viktig del av ESPR er digitale produktpass som skal gi detaljert informasjon om hva slags materialer og miljøpåvirkning ulike produkter har gjennom sitt livsløp. De første produktene som får digitale produktpass er produktene som prioriteres i den første arbeidsplanen. Frem mot 2030 skal flere og flere produktkategorier inkluderes.

Intensjonen med digitale produktpass er å gi forbrukeren mulighet til å ta informerte valg, og gjøre det enklere å ombruke/videreselge og reparere produkter.

I februar 2025 trer den nye Emballasjeforordningen i kraft, og 18 måneder etter dette, i august 2026, skal alle EU- og EØS-land følge regelverket.

Forordningen stiller krav til all emballasje som settes på markedet. Formålet er å redusere emballasjeavfall og øke ombruk av emballasje (f. eks. gjennom påfyll-løsninger), redusere bruk av jomfruelig materiale og øke bruk av resirkulert materiale i emballasje, og gjøre all emballasje på EU-markedet resirkulerbar på en økonomisk bærekraftig måte innen 2030.

Regelverket omfatter hele verdikjeden fra produksjon, via bruk til ombruk og materialgjenvinning. Det er med andre ord bare tiden og veien for aktørene som omfattes: Produsent, importør, distributør, forhandler, avfallsbehandler, kommune, nasjonale myndigheter

Les mer om detaljene i Emballasjeforordningen hos Miljødirektoratet

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) stiller strenge krav til at selskaper må rapportere på sosial og miljømessig påvirkning. Formålet er å gi forbrukere, myndigheter og investorer pålitelig og sammenlignbar informasjon, og styre grønne og bærekraftige investeringer til riktig type selskap.

CSRD trådte i kraft i januar 2023, men gjelder fra regnskapsåret 2024. Det betyr at det er nå i 2025 vi vil se de første bærekraftsrapportene utarbeidet i tråd med CSRD, fra totalt rundt 11 000 store selskap. Fra 2025 vil rapporteringskravet utvides til andre store selskaper som oppfyller spesifikke kriterier. Disse skal begynne å rapportere i henhold til CSRD i 2026.

Små og mellomstore bedrifter omfattes ikke av rapporteringsplikten ennå, men vil likevel merke at CSRD er kommet på banen, da selskaper som skal rapportere trenger informasjon fra sine underleverandører.