Plastens pris: Studenter undersøker bærekraftige løsninger

Denne artikkelen er skrevet av Karen Bohne Friberg, kommunikasjonskoordinator for REdu 2025.

Sommeren 2025 var hovedtemaene tekstiler, akvakultur og industriell symbiose. Totalt 44 studenter hadde internships ved ulike virksomheter over hele landet.

– Vi er imponerte over studentenes kreative tilnærminger og sterke analytiske evner. Vi er spesielt fornøyde med det tverrfaglige samspillet, som er en viktig suksessfaktor i Sirkulær plast-prosjektet, sier de to prosjektkoordinatorene Rolf Tobias Tollefsen og Solveig Birgitte Jacobsen Aarak.

Hva leveres inn av tekstiler til gjenvinningsstasjonene? Silje Barstad Alnes, Sunneva Grooss Gunnarsdottir og Bettina Amundsen Hermanrud brukte sommeren til å sjekke hva Attvin får inn.

Undersøkte tekstilsammensetninger

Gjenvinningsstasjonen Attvin IKS tok i sommer imot de tre NTNU-studentene Sunneva Grooss Gunnarsdottir, Silje Barstad Alnes og Bettina Amundsen Hermanrud. Der gjennomførte de en plukkanalyse av tekstilavfallet som har blitt levert inn på gjenvinningsstasjonen.

– Vi undersøkte materialstrømmen for å finne ut av hva slags sammensetning klærne har, sier Gunnarsdottir, som til vanlig studerer industriell kjemi og bioteknologi.

Studentene peker på at det ligger et stort potensial i å vite mer om hva tekstilene faktisk består av. Dette gir grunnlag for å vurdere nye bruksområder for avfallet.

– Ved å forstå sammenhengen mellom sammensetningen til tekstilene og hvorfor folk kaster det, kan man også se på hvilke tiltak som eventuelt kan gjøres videre, sier Gunnarsdottir.

Alnes, som studerer arkitektur, forteller at de også har fått være med på ulike aktiviteter på jobb i løpet av sommeren.

– Vi har vært med på vannprøver og lært om forurensning av vann. Vi har også fått en omvisning av anlegget her, og det har vært interessant for meg som arkitekturstudent.

Hermanrud, som studerer til å bli siviløkonom, tror internshipet vil være en verdifull erfaring i fremtidige jobbsøknader.

– Det er interessant å flytte til et nytt sted og hive seg ut i en helt ny type jobb. Det tror jeg er positivt å kunne ha på CV-en, sier hun.

– En haug med tekstiler

Klærne som kommer inn til gjenvinningsstasjonen er levert av både privatpersoner, klesbutikker og andre virksomheter.

– Vi har blitt veldig overrasket over hvor mye som går inn under kategorien «ødelagt», forteller Alnes.

Studentene forteller at jobben har gjort dem mer bevisste på både avfallsmengdene og viktigheten av riktig sortering.

– Hver dag har vi sett en hel haug med avfall og tekstiler. Det gjør at man tenker litt mer over at det man kaster faktisk ender opp et sted, sier Gunnarsdottir.

Plasten som svømmer i havet

I Kirkenes har fire NTNU-studenter brukt sommeren på å undersøke plastbruken i havbruksnæringen, og hvordan den kan gjøres mer sirkulær. Ayda Gholami, Herena Mikiel Mahari, Natalia Julia Wojcik og Felix Torp peker på at en av de største utfordringene er manglende struktur i hvordan plaststrømmer kartlegges.

– Måten det gjøres varierer veldig rundt om i landet. Så et viktig funn vi har gjort, er at det trengs standardisering og en felles enighet om hvordan prosessen skal foregå. Det er veldig mange forskjellige typer plast med mange ulike kvaliteter og farger, som gjør det vanskelig å skille og resirkulere senere, sier Wojcik .

Hun studerer arkitektur, men mener likevel at erfaringen har vært relevant.

– Jeg har blitt interessert i å bli bedre på å bruke de materialene vi ellers hadde kastet, og få et mer sirkulært løp, sier Wojcik.

For Mahari, som studerer energi og miljø, har internshipet vært en anledning til å lære mer om både miljøpåvirkning og avfallshåndtering.

– Jeg har fått et godt inntrykk av hvordan dette utføres og fått en større interesse for bransjen, sier hun.

– Jeg visste ikke at det var så mye forskning på hav og forsøpling, så det har vært veldig nyttig å få lære mer om det, forteller Gholami, som går masterprogrammet Hydropower Development.

Mer om Sirkulær plast-prosjektet

Prosjektets formål er å bidra til mindre plastforsøpling, økt plastgjenvinning og redusert forbruk av plast ved å tilføre bedrifter og offentlige aktører nye ideer, kompetanse og kandidater for ansettelse, og å motivere og tilrettelegge for at studenter, forskere, næringslivsfolk og offentlig ansatte mer effektivt skal dele kunnskap og samhandle på tvers av fagområder og organisasjoner.

Det fireårige prosjektet, som er finansiert av Handelens miljøfond, avsluttes i 2026.

• Kontaktperson på NTNU: Prof. Karl Klingsheim (e-post: karl.klingsheim@ntnu.no)