Ønsker en tydeligere prioritering i endelig statsbudsjett

Selv om det i forslag til statsbudsjett er lagt inn en rekke tiltak som vil styrke arbeidet med det grønne skifte, trengs det tydeligere og sterkere satsing på sirkulærøkonomi dersom man skal nå de nasjonale målsettingene for et mer bærekraftig samfunn.

Avfall Norge har har tatt en rask titt på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, og lagt merke til en rekke forslag som er relevant for gjenvinningsbransjen.

- Sett i lys av den tiden vi er inne i er det positivt at vi ser en grønn tråd gjennom budsjettforslaget. Jeg savner imidlertid tydeligere budsjettprioriteringer som skal støtte opp om den varslede handlingsplanen for sirkulærøkonomi som er lovet fra regjeringen. Vi vil bruke de nærmeste dagene til å sette oss mer inn i budsjettforslaget, sier administrerende direktør Runar Bålsrud i Avfall Norge.

Her finner du en kort oversikt over de viktigste postene i forslag til statsbudsjett 2023 som vil ha betydning for bransjen:

Satser på CO2-fangst

Det settes av 3,6 milliarder kroner til Langskip, som består av CO2-fangstprosjekter på sementfabrikken til Norcem i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud i Oslo, samt transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen ved Northern Lights. Byggearbeidene hos Norcem og Northern Lights begynte i januar 2021. Hafslund Oslo Celsios CO2-fangstprosjekt ble påbegynt i juli 2022.

Avgift på avfallsforbrenning

Regjeringen foreslår å øke det generelle nivået på CO2-avgiften for ikke-kvotepliktige utslipp til 952 kr/tonn fra 1. januar 2023.

Regjeringen foreslår også en økt avgift på avfallsforbrenning, men foreslår å differensiere avgiften på avfallsforbrenning mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige anlegg.

Satsen for ikke-kvotepliktige anlegg blir foreslått økt til 50 prosent av det generelle nivået for ikke-kvotepliktige utslipp, til 476 kr/tonn CO2.

Satsen for kvotepliktige anlegg blir foreslått til 10 prosent av den generelle satsen for ikke kvotepliktige utslipp, 95 kr/tonn CO2. Endringen vil ikke tre i kraft før det er avklart at det vil være i tråd med den reviderte gruppeunntaksforordningen (GBER).

Den nasjonale utslippsfaktoren på 0,5498 tonn CO2 per tonn avfall blir lagt til grunn for avgiften.

Styrker ENOVA og vil ha flere grønne prosjekter

Regjeringen foreslår å styrke Enova med 500 millioner kroner. I tillegg er det satt av av totalt 600 millioner kroner til nye Grønn plattform-prosjekt i perioden 2023-2025. Lånerammen for Grønne vekstlån utvides til inntil 900 millioner kroner. Sivas eiendomsvirksomhet styrkes med 100 millioner kroner til utvikling av grønne industri- og eiendomsprosjekt.

Legger frem en egen klimaplan for budsjettet

For første gang legger Regjeringen frem en egen klimastatus og -plan i budsjettet for 2023.

I planen fremkommer det at Regjeringen vil utvikle nye klimapartnerskap som en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv. Det overordnet målet vil være å sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet.

Videre vil Regjeringen etablere et grønt industriråd som skal drøfte utfordringer og utvikle en felles forståelse av rollene og ansvaret de ulike aktørene har når det gjelder grønn industriutvikling.

Strategien for sirkulær økonomi

Regjeringen har satt av 9,45 millioner kroner for oppfølging av strategien for sirkulær økonomi. Av de som tildeles midler under denne posten mottar Matvett 3,65 millioner kroner for å styrke arbeidet mot matsvinn, KS mottar 1,2 millioner kroner for å videreutvikle arbeidet med å sikre sirkulær omstilling i kommunene, Virke mottar 2 millioner kroner for arbeid med produsentansvar for tekstiler og LOOP mottar 2 millioner kroner for å bidra kommunikasjonsarbeid mot befolkning og næringsliv i forbindelse med krav om utsortering av bioavfall og plastavfall. I tillegg mottar NILU 0,6 millioner kroner for å koordinere arbeid med sirkulær økonomi i EEA.

Etablerer BIONOVA

Regjeringen vil etablere BIONOVA som skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå. BIONOVA skal videre bidra til å øke verdiskaping gjennom overgangen til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser fra hav og land.

Bistandsprogram mot marin forsøpling og vrakpant på kasserte fritidsbåter videreføres

Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter videreføres og holder seg uendret fra 2022. I tillegg er det satt av 7 millioner i tilskudd til internasjonale og nasjonale organisasjoner som arbeider med marin forsøpling globalt.

Regjeringen skriver videre at bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir videreført. Programmet vil arbeide for å styrke nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast og på den måten støtte opp om den internasjonale forhandlingsprosessen om plastforurensing. Regjeringen skriver at støtte til bedre avfallshåndtering og opprydding av plastavfall i samarbeidsland vil stå sentralt, og at programmet vil arbeide for å involvere privat sektor sterkere i innsatsen.

Klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent

Regjeringen skriver at offentlige instanser skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved innkjøp, og skal stille klima- og miljøkrav der det er relevant. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, la i 2021 fram en handlingsplan for å øke delen klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon.