Nytt tekstilkrav: - En anledning til å bevisstgjøre folk

Fra 1. januar 2025 gjelder et nytt krav for tekstilavfall.

- Altfor mye tekstil havner i restavfallet. Nå får kommunene krav om å samle dette inn separat og sende det til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Også næringslivet får krav om å sørge for at tekstilavfall blir forberedt til ombruk eller materialgjenvinning.

Miljødirektoratet understreker at hovedhensikten med det nye kravet er å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, og gjennom dette legge til rette for mer sirkulær økonomi og redusere klima- og miljøbelastningen ved å bruke ressursene våre lengst mulig og bedre.

Kommunene står fritt til å velge innsamlingsløsning, og kan selv bestemme om de vil samle inn tekstilavfall gjennom hente- eller bringeordning. De kan også velge å samarbeide med aktører som samler inn brukte tekstiler for ombruk.

- Å få tekstiler ut av restavfallet, slik at de kan ombrukes eller materialgjenvinnes, er viktig og et helt naturlig steg i en sirkulær omstilling. Mange er flinke til å levere brukte klær til klesinnsamlere i dag, og det bør folk oppfordres til å fortsette med også fra 2025, sier Runar Bålsrud, administrerende direktør i Sirk Norge.

Anbefaler kildesortering med to poser

Sirk Norge arrangerte våren 2024 en workshop der medlemmer ble invitert til å delta for å diskutere hvordan innsamlingen av tekstilavfall bør gjøres i praksis. I etterkant utarbeidet Sirk Norge et meningsnotat med organisasjonens anbefaling til bransjen. Se meningsnotatet vedlagt nederst i saken.

Sirk Norge anbefaler at ødelagte og ombrukbare tekstiler kildesorteres separat, altså innleveres/hentes i ulike poser.

- Vi mener man bør bruke anledningen det nye kravet gir til å gjøre folk mer bevisste på eget klesforbruk. Hvordan vi ter oss som forbrukere og hvordan vi kildesorterer avfallet vårt, har stor betydning for om vi når klimamålene og klarer å omstille oss til et bærekraftig og sirkulært samfunn, sier Bålsrud.

- Vi er alle nødt til å bli bedre på kildesortering, ikke bare på tekstiler, men på mange andre typer avfall, om vi skal nå materialgjenvinningsmålene.

Nytt krav, samme problem

Å lage system for innsamling og utsortering av tekstiler vil medføre kostnader, uansett om kommunen velger å sette jobben bort til private klesinnsamlere, eller gjøre den selv.

- Ekstrakostnaden det nye kravet vil påføre kommunene vil havne hos innbyggerne, altså vi forbrukere, enda det egentlig er produsentene som setter tekstilene på markedet som burde betale. Derfor mener vi at et produsentansvar for tekstiler bør komme på plass så raskt som mulig, sier Bålsrud.

- Det nye kravet løser heller ikke det som er roten til det onde, nemlig at det pumpes inn store mengder klær i det norske markedet til en pris som ikke reflekterer miljøbelastningen de påfører. Det lønner seg stort sett ikke å reparere klærne man har, det er billigere å handle nytt. Å fjerne mva på reparasjon er et tiltak, men vi kommer ikke utenom at om vi skal bli et mer bærekraftig samfunn må forbruket av nye klær ned, og det må innføres høye nok miljøavgifter på fast-fashion.