Vil at "alt" skal samles inn og sorteres - og ha differensiert avfallsgebyr i hele landet

"Vi anbefaler endringer i avfallsforskriften og forurensningsloven som skal bidra til at Norge når bindende EU-mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet," skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

- For at Norge skal nå EUs avfallsmål må hver og en av oss bruke tingene våre lengre, men også gjøre jobben med å sortere avfallet riktig, enten vi er hjemme, på jobben eller på hytta. Kommunene og næringslivet må legge til rette for dette og sørge for separat innsamling av mer avfall, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Tekstil kan bli krevende

Av forslagene er det kravet om innsamling av tekstiler som blir mest krevende for kommunene, da det i dag er svært få som har noen ordning eller system for dette.

- I dag har ikke kommunene noe fungerende system for å samle inn tekstilavfall, og alt for mye havner i restavfallet. Som følge av de nye kravene fra EU forventer vi at det vil utvikle seg et marked slik at langt mer av tekstilavfallet kan ombrukes eller materialgjenvninnes. Produsentansvar for tekstiler skal nå utredes i Norge og trolig også i EU-landene. Det vil bidra til å finansiere slike løsninger på noe lengre sikt, sier Ellen Hambro i pressemeldingen.

Kommunene skal selv bestemme hvordan de vil løse dette. Hambro uttaler videre at det mest kostnadseffektive kan være å samarbeide med frivillige organisasjoner som allerede driver med tekstilinnsamling.

Vil ha henting av papir, papp, glass og metall

Miljødirektoratet vil også at kommuner skal hente papp og papir, glass og metall hjemme hos folk. Begrunnelsen er at om vi skal nå EUs mål må det bli enda enklere for folk å kildesortere.

Anbefaler differensiert avfallsgebyr

Miljødirektoratet vil ha krav om at alle kommuner må innføre differensiert avfallsgebyr slik at det skal lønne seg for folk å kildesortere fremfor å kaste alt i restavfallet.

- Differensiert avfallsgebyr vil motivere folk til å kaste minst mulig i restavfallet og til å benytte seg av de sorteringsløsningene som finnes, sier Hambro.

- Ingen burde bli overrasket over disse forslagene til nye krav. EUs klimamål er ambisiøse, og krever at vi handler. Det blir imidlertid spennende å se hvilke rammevilkår og virkemidler myndighetene supplerer med, for det vil trengs, spesielt om vi skal nå målene om tekstilgjenvinning. I dag er ikke markedet for resirkulerte tekstiler særlig stort. Hvis ikke dette blir større, får vi ikke inn de resirkulerte tekstilene i verdikjeden igjen, sier Kåre Fostervold, konstituert administrerende direktør i Avfall Norge.

Oppsummert er dette hva Miljødirektoratet anbefaler:

• 80 prosent av papp- og papiravfallet sorteres ut fra 2028 (85 prosent fra 2035)
• 85 prosent av glass- og emballasjeavfall sorteres ut fra 2028 (90 prosent fra 2035)
• innsamling av utsortert papp-, papir-, glass- og metallemballasjeavfall skal skje ved henteordning
• utsortert tekstilavfall kan samles inn gjennom hente- eller bringeordninger
• for fritidseiendommer med felles avfallsbeholdere, må det plasseres flere beholdere, slik at flere avfallstyper kan samles inn separat
• utsortert og innsamlet avfall skal leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning

Virksomheter som generer husholdningslignende avfall omfattes av samme krav, men får ingen prosentkrav, da dette vil være vanskelig å håndheve.