Hva innebærer EUs Clean Industrial Deal?

På tampen av 2019 lanserte Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen EUs grønne giv. Fem år senere lanseres Clean Industrial Deal, som av mange beskrives som en mer industrivennlig og “businessfokusert” vri på den grønne given.

Trass navnet er nemlig hovedanliggende til EUs avtale om ren industri å sikre at EU når sine klimamål, og derfor er kutt i karbonutslipp fra industrien topprioritet.

Avtalen fokuserer hovedsakelig på to sektorer:

Energiintensive industrier har et presserende behov for støtte til avkarbonisering og elektrifisering. Høye energikostnader, global konkurranse og komplekse regler svekker konkurranseevnen. Kommisjonen vil presentere egne handlingsplaner for bilindustrien og stål- og metallindustrien, og planlegger også skreddersydde tiltak for kjemisk industri.

Ren teknologi (Cleantech) er avgjørende for at industrien skal bli mer grønn. Sirkularitet er også et viktig element i avtalen. EU må utnytte sine begrensede ressurser best mulig og bli mindre avhengig av råvareleverandører fra tredjeland. Det vil komme egne tiltak rettet mot ren teknologi.

Billig og grønn energi

For at Europas industri skal kunne hevde seg i et globalt marked, er tilgang til billig energi et must. Samtidig er avkarbonisering et mål, og derfor har EU-kommisjonen vedtatt en handlingsplan for å sikre Europa mer ren og grønn energi gjennom et energieffektivt og fysisk sammenkoblet indre energimarked.

Vil at vi skal kjøpe “Made in Europe”

EU-kommisjonen vil også innføre strengere kriterier for offentlige og private innkjøp, slik at det skapes etterspørsel etter europeiske produkter. Produkter stemplet med “Made in Europe” skal være mest mulig bærekraftige og ha lengst mulig levetid. I løpet av 2026 vil EU-kommisjonen revidere reglene for offentlige anskaffelser for å innføre disse kriteriene i strategiske sektorer.

Vil ha mer sirkulære råmaterialer

Kritiske råmaterialer er avgjørende for industrien i Europa. EU må sikre tilgang til slike ressurser og redusere behovet for nye kritiske råmaterialer fra udemokratiske og ustabile tredjepartsland. EU vil heller handle med mer pålitelige handelspartnere, og vil inngå strategiske partnerskap, såkalte Clean Trade and Investment Partnerships, for å sikre og diversifisere forsyningskjedene.

Planen er derfor å etablere et EU-senter for kritiske råmaterialer, som kan forhandle felles innkjøp på vegne av europeisk industri. I tillegg skal sirkulærøkonomiloven, Circular Economy Act, som kommer i 2026, sikre bedre utnyttelse av materialer det er knapphet på. Målet er at 24 prosent av materialene skal være sirkulære innen 2030.

Kostbart, men nødvendig

Omstillingen vil koste. På kort sikt vil Clean Industrial Deal innebære at det brukes mer enn 100 milliarder euro for å støtte ren produksjon i EU. Planen er å styrke det eksisterende Innovasjonsfondet, og også etablere en såkalt Industrial Decarbonisation Bank. I tillegg skal InvestEU-forordningen revideres slik at risikokapasiteten øker, for å mobilisere opptil 50 milliarder euro i private og offentlige investeringer innen cleantech, grønn transport og avfallsreduksjon. Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) vil også lansere nye finansieringsinstrumenter, inkludert garantifasiliteter for ren teknologi.

En fremtidig høyteknologisk og grønn europeisk industri trenger en kompetent arbeidsstyrke. EU-kommisjonen vil derfor bruke opptil 90 millioner euro fra Erasmus+ for å sikre at spesifikke sektorer får tilgang til ansatte med utdanningen og ferdighetene som trengs.