Delegater fra 169 land ble enige om viktige nøkkelelementer for en global plastavtale da de møttes i Paris i begynnelsen av juni. Dette var det andre av totalt fem møter som er planlagt i prosessen med å lage en forpliktende global plastavtale som sikrer at plastforbruket - og plastforurensningen - kan komme under kontroll.
Avfall Norges seniorrådgiver Nancy Strand var observatør under møtet som representant for ISWA (International Solid Waste Association), der Strand er styremedlem.
En rekke organisasjoner som representerer næringsliv, miljø og humanitære organisasjoner var blant de flere enn 600 observatørene som stilte i Paris for å overvære forhandlingene. En rekke forskere er også engasjerte i arbeidet med plastavtalen, blant annet NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning), som koordinerer en stor forskningskoalisjon.
14 millioner tonn havner i havet hvert år
Den gobale plastproduksjonen er pt. på cirka 400 millioner tonn årlig, og hvert år ender 14 millioner tonn plast i havet, ifølge Statistica.com.
- Et av hovedspørsmålene i forhandlingene er om man kan løse plastkrisen gjennom mer gjenvinning og kontroll på plastavfallet, eller om det er behov for å bruke mindre plast på en mer fornuftig måte. Det er to ganske steile fronter som står mot hverandre i dette spørsmålet, sier Nancy Strand.
- Og mens mange land ser behovet for en bindende avtale, er det land som vil at avtalen skal være frivillig, og ikke i samme grad sette grenser for produksjon og forbruk av bestemte typer plast og plastkjemikalier.
55 nasjoner som sitter i High Ambition Coalition to End Plastic Pollution jobber for at avtalen skal være bindene, og omfatte hele livsløpet til plastproduktene; fra produksjon og design til plasten ender som avfall. Norge leder denne koalisjonen sammen med Rwanda.
Koalisjonen er tydelige på at det er tre aspekter som må til om vi skal få kontroll over plastproblemet:
- plastforbuket må reduseres
- mer plast må resirkuleres
- plast må bli fri for giftige kjemikalier
Forhandlingene i Paris bar preg av heftige diskusjoner, men flertallet er enige med High Ambition-koalisjonen. Utfordringen er at mange store nasjoner som har store økonomiske interesser i plastindustri er fortsatt skeptiske. På neste møte i Nairobi i november skal et konkret utkast diskuteres.
En gamechanger for gjenvinningsbransjen
- Plastavtalen har potensial til å bli en gamechanger ift. hvordan vi bruker plast. Blant diskusjonspunktene er regler for bruk av plast som ikke er gjenvinnbar, felles kriterier for sirkulære og bærekraftige plastmaterialer og globale standarder for resirkulert plast. Felles globale prinsipper om utvidet produsentansvar og andre finansieringsmekanismer vil også bidra til å styrke løsninger for innsamling og gjenvinning av avfall verden over, sier Strand.
- Det er viktig at gjenvinningsbransjen er med og påvirker nå mens forhandlingene er i en tidlig fase. Bransjens kunnskap er avgjørende for at avtalen resulterer i et globalt rammeverk som kan stimulere til utviklingen av en global sirkulær økonomi for plast .
Relaterte nyheter
Norge ligger bakpå, ESA sender advarsel
ESA ber Norge sørge for å oppfylle kravene til innsamling av EE-avfall og forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for kommunalt avfall.
Handlingsplanen REsourceEU
De overordnede målene i EUs handlingsplan REsourceEU er å beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk, fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer, og fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder. Planen vil ha betydning for gjenvinningsindustrien fordi sirkulær økonomi trekkes frem som en sentral drivkraft for å sikre Europas tilgang på kritiske råvarer (CRM). Målet er at EU innen 2030 skal ha kapasitet til å gjenvinne 25 % av de strategiske råvarene som forbrukes. Sirk Norges analyse går i dybden på hva REsourceEU kan bety for gjenvinningsaktører.
Forbyr lystgassalg til barn og til rusformål
Bruk av lystgass som rusmiddel er farlig, og skaper trøbbel for avfallsanlegg, fordi beholderne ofte havner i restavfallet. Sirk Norge har bedt om strengere regler, nå følger regjeringen opp.