Framtidens tekstilnæring på agendaen

Hvordan kan den norske klesbransjen bli mer bærekraftig? Det var et av mange spørsmål NF&TA, næringsklyngen for tekstilnæringen i Norge, ville ha svar på da de arrangerte sin konferanse 2. og 3. november.

Av: Jens Måge | Publisert: 8. november 2021

Avfall Norge deltok på konferansen i forbindelse med vårt pågående prosjekt "Tekstil 2025".

Tekstilindustrien - en klimaversting

Leder i NF&TA, Linda Refvik, åpnet konferansen med å stille de store spørsmålene og påpekte at kles- og moteindustrien er EUs 4. mest ressurskrevende industri, og den 5. største på klimautslipp.

Refvik mente at mote- og tekstilnæringen i Norge har potensial til å bli ledende på veien til et klimanøytralt konsumentmarked, og ønsker strengere regulering for å oppnå dette. Oppgaven er for stor og haster for mye til å overlates til kundene og markedet selv.

Bærekraft ikke prioritert

NF&TA har siste 2 år engasjert analyseselskapet Opinion til å få status på hvordan bransjen oppleves hos forbrukerne med hensyn til bærekraft. På konferansen ble den 3. undersøkelsen lagt fram og det var knyttet stor spenning til hvordan koronaen og valget i høst har påvirket forbrukernes holdninger.

Mens folks interesse for bærekraft gikk ned under koronaen, var den nå gått litt opp igjen.

I følge Ole Petter Nyhaug i Opinion kan dette skyldes at folk bare klarer å forholde seg til “en krise om gangen”. Uansett så er tallene fortsatt skremmende lave:

  • 42% er opptatt av bærekraft når de handler klær og mote (opp 10% fra 2020)
  • 35% er opptatt av bærekraft når de handler interiørtekstiler (opp 10% fra 2020)

Opinion-undersøkelsen kunne også fortelle at ungdom ikke er mer opptatt av bærekraft enn eldre. De som er minst opptatt av bærekraft er eldre, yngre menn, de med lav utdanning i distriktene og folk i 40-årene /barnefamilier.

For øvrig er tekstilnæringen rangert lavt på bærekraft sammenlignet med andre bransjer. På spørsmålet “hvor bevisste er disse bransjene på miljø og bærekraft” er de på samme nivå som fly- og reiselivsbransjen og langt under mat-/dagligvarebransjen som hos forbrukerne har lykkes med sitt tydelige fokus på å bekjempe matsvinn. Dette er på tross av flere år med Tekstilaksjonen, bærekraftprosjekter og ulike “merkeordninger for miljø” blant produsentene som publikum antakelig lett oppfatter som lite troverdige (grønnvasking).


Tekstilbransjens “matsvinn”

Så hva kan være tekstilbransjens “matsvinn” som aktørene kan jobbe sammen om?

Oppfordringen fra Opinion er å fokusere på ett tydelig budskap som f.eks å gi klærne et langt liv, noe Tekstilaksjonen har fokusert på de siste årene (#elskdenduhar). Kommunikasjon og merkeordninger fra bransjeforeninger har også i følge Opinion betydelig større troverdighet enn aktørenes egne. Dagligvarebransjen med Matvett er et eksempel her.


EUs tekstil-strategi utsatt til mars 2022

EUs omfattende handlingsplan for tekstiler var bebudet i 3. kvartal i år, men er altså allerede forsinket.

På konferansen ga Lars Fogh Mortensen fra European Environment Agency (EEA) en oppdatering på den planlagte strategien. For det første så er den utsatt og skal nå etter planen komme i mars neste år.

I følge Mortensen så er signalene fra kommisjonen er at den vil legge vekt på 3 ting i strategien:

  • Økodesign
  • Produsentansvar
  • False claims (grønnvasking)

Det kan komme forslag om nye reguleringer også, men dette vites ikke i skrivende stund.


Potensial for økt ombruk og gjenvinning

Dagen ble avsluttet med to relevante og interessante paneldebatter og et interessant innlegg fra Harald Cavalli-Bjørkmann i det svenske børsnoterte selskapet Renewcell som siden 2018 har produsert resirkulert bomullsfibre i Kristinehamn. De bygger nå et fullskala anlegg på en nedlagt papirfabrikk i Ortviken ved Sundsvall. Dette blir verdens første kommersielle kjemiske resirkuleringsanlegg for cellulose-tekstiler. Igangsetting er planlagt i første halvår 2022 med cirka 100 heltidsansatte og maksimal produksjonskapasitet på 60.000 tonn per år.

Morten Harlem i den norske bedriften Plast Nordic var del av panelet som diskuterte “myter og fakta knyttet til potensialet for tekstilgjenvinning i Norge”. De planlegger bygging av fabrikker i Norden med kjemisk gjenvinning av tekstiler fra polyester og polycotton med minst 70% polyester. Teknologien er lisensiert fra det sveitsiske selskapet Gr3n som nå jobber med ferdigstillelsen av en demofabrikk i Chieti (Italia).

Panelet for «Nye forretningsmodeller for gjenbruk» ble ledet av Frode Syversen i Mepex. Her diskuterte panelet bestående av Fretex, Bergans, Tise og Røde Kors hvordan gjenbruks- og reparasjonsmarkedet kan vokse framover.

Både Tise og Bergans har vist at det er et marked og forretningsmodeller for mer ombruk og reparasjon. Samtidig er det flaskehalser, med mangel på kapasitet og skala for å kunne utføre reparasjoner. Fretex kunne vise til gode erfaringer fra nye butikkonsepter, men utfordringen er dårlig kvalitet og kort levetid på tekstiler som settes på markedet. Levetiden begrenses både av kvalitet på selve plagget, men også av rask mote. Vi behøver mer tidløse plagg som ikke “går av mote”. Og vårt enorme tekstilforbruk må ned, og vris i retning av plagg med høy kvalitet som varer lenge.


Kontakt oss

Jens Måge

Seniorrådgiver
Sirk Norge
Ansvar: Bioavfall, tekstiler, biologisk behandling
Telefon:  92292262

Relaterte artikler

Se flere nyheter