Publisert: 5. august 2024
Denne artikkelen er skrevet av REdu-intern Sofie Bergset Janols, som var kommunikasjonskoordinator hos Avfall Norge sommeren 2024.
– Vi er definitivt en litt annerledes REdu-partner, sier initiativtaker Karl Klingsheim.
Han kaller seg selv “a jack of all trades and an expert of none”. Med en PhD i elektrisk materialteknologi, er Klingsheim for tiden professor i industriell økologi, på institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU. Det er imidlertid hans fjerde professorat og fakultet.
– Jeg syns det som er spennende er nettopp tverrfagligheten. Å bringe sammen folk fra ulike disipliner, som tenker på ulike måter, og se om ikke det går an å finne måter å komme videre på, forteller han.
Spesielt plast har opptatt Klingsheim de siste årene.
Et oljeprodukt vi bør håndtere bedre
– Plasten representerer noen enorme utfordringer globalt og i Norge, samtidig som det er en verdifull ressurs. Det er hydrokarboner, det lages av olje. Norge som oljenasjon bør klare å håndtere det litt mer sirkulært enn i dag.
Klingsheim mener at en del av nøkkelen ligger i å fokusere på hvordan dette kan skape arbeidsplasser og verdier, og samtidig bidra positivt til å løse en miljøutfordring.
– Det er flere muligheter til å skape verdier ut av det vi tenker på som avfall, mener han.
NTNUs Sirkulær plast-prosjekt springer til dels ut fra det nylig avsluttede “Interns for sustainability: The SANO Exchange Program 2020-2023”. Prosjektet, som ble støttet av Handelens miljøfond, involverte 170 studenter og forskere i Sør-Afrika og Norge.
– Formålet var å bringe sammen studenter og unge forskere fra de to landene, nettopp for å eksponere folk på tvers av økonomi, kultur og tradisjon, forteller Klingsheim.
Prosjektet ble en suksess, og Handelens Miljøfond ønsket å videreføre samarbeidet. Denne gangen ville de rette fokuset mot et kompetanseløft i norsk næringsliv, og rekruttere NTNU-studenter til å jobbe med plastproblematikken.
– Idéen er å engasjere forskere, studenter og bedrifter og få flere til å bli interessert i plast gjennom sommerjobben, slik at de tar dette videre i egne prosjekter i høstsemesteret og som master i vårsemesteret, sier Klingheim.
Samarbeidet mellom REdu og NTNU går noen år tilbake, og har dreid seg om rekruttering til fag, internships og masteroppgaver. Ved oppstarten av Sirkulær plast-prosjektet i fjor var det naturlig å fortsette rekrutteringssamarbeidet ved å bruke REdu til å nå ut til flere søkere.
Klingsheim synes samarbeidet med REdu har vært konstruktivt.
– Vi er mer lik REdu enn partnerbedriftene. Vi ønsker jo de samme tingene: at flere studenter blir interesserte i og motiverte for å jobbe med temaet, og at flere bedrifter gjør seg nytte av det. Og vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen, og til at kunnskapen tas i bruk.
– Ville du anbefalt andre i samme posisjon å samarbeide med REdu?
– Ja, åpenbart. Nettopp fordi utfordringene næringslivet står overfor nå, blant annet i forhold til lover og forordninger, krever påfyll av kunnskap. Det gjelder også for offentlig forvaltning. Planeten trenger den hjelpen den kan få. REdu er et bindeledd for å få til det.
Studentene ønsker meningsfulle jobber
Rammen for Sirkulær Plast-prosjektet er 2023-2026, og plastbruk innen akvakulturen er hovedfokus. I 2023 bestod fjorårets kull av 25 NTNU-studenter, og prosjektene de jobbet med kan du lese om her.
Denne sommeren har studenter blant annet kartlagt marin plastforsøpling for Mausund Feltstasjon, sett på sirkularitet i havbruksplast hos ScaleAQ, og forsket på blyforurensing fra fiskeutstyr gjennom NORSUS. Klingsheim har stor tro på studentene sine:
– Jeg oppfatter at studentene i større grad motiveres av å gjøre verden til et bedre sted enn av å tjene penger. Penger er jo viktig for oss alle, men jeg opplever at den primære drivkraften er å bruke studiene til å få en jobb som føles meningsfull.
Sommerens Sirkulær Plast-prosjekter presenteres på plastdagene i Trondheim 3. oktober og Ålesund 4. oktober.