- Det er en skuffende mangel på konkrete tiltak

- Det vi har sett så langt fra denne regjeringen er en sirkulær handlingsplan uten konkret innhold og et statsbudsjett uten øremerkede midler, sier Runar Bålsrud, administrerende direktør i Sirk Norge.

Mandag 7. oktober presenterte regjeringen statsbudsjettet for 2025. Dette er regjeringens siste i sin regjeringsperiode, men tross tidligere lovnader var det lite å hente for alle som etterlyste grep og tiltak for en mer sirkulær økonomi.

- Vi hadde forventet noe bedre enn dette, det er en skuffende mangel på konkrete tiltak. Det fremstår som om regjeringens uttalte visjon om at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi bare er tomme ord, sier Bålsrud.

Sirkulært samfunnsoppdrag uten startmidler

I vår kom regjeringen med sin handlingsplan for sirkulærøkonomi; en handlingsplan som i stor grad var en oppsummering av EUs tiltak. (Les Bålsruds debattinnlegg i DN: - Jeg ble skuffet da jeg leste handlingsplanen.) Pt. er etableringen av et samfunnsansvar for sirkulærøkonomi under utredning, hvorvidt dette blir en realitet avgjøres i løpet av vinteren 2024-25.

- Men i statsbudsjettet fremkommer det ikke at det er planlagt tiltak eller avsatt midler til et slikt samfunnsansvar. Om samfunnsansvaret blir opprettet, er det ikke satt av midler i statsbudsjettet til å komme i gang, sier Bålsrud.

I digitaliseringsstrategien, som regjeringen la frem i september, er visjonen at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. (Se digitaliseringsstrategien her).

- Vi hadde da forventet mer konkrete tiltak på dette. For vår bransjes del kunne det ligget midler til digitalisering og rapportering av data om avfall i bygg- og anleggsbransjen, noe Stortinget ba om tilbake i 2023. Dette kunne på sikt gitt grunnlag til innføring av klimakrav i byggenæringen. Vi ser dessverre ikke andre eksempler heller på sirkulær digitalisering i årets statsbudsjett, sier Bålsrud.

Sirk Norge hadde også forventninger til at statsbudsjettet ville øke bevilgninger til forskning, utvikling og investeringer som bidrar til sirkulær omstilling, og at regjeringen ville øremerke midler til sirkulære tiltak.

- I stedet ser vi ingen økt satsing på FoUI, noe som må bety at regjeringen enten ikke mener alvor når de sier at de vil vri økonomien fra lineær til sirkulær, eller at de ikke har forstått hvor utfordrende det er å utvikle nye og sirkulære modeller i et samfunn der så å si alle opererer med en lineær tankegang, sier Bålsrud.

Vil jobbe for midler til sirkulære prosjekt

Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet er de største aktørene i det næringsrettede virkemiddelapparatet, med til sammen ca 77 milliarder kroner. Over nyttår vil disse få tildelingsbrev som spesifiserer hvordan bruken av bevilgningene skal prioriteres.

- Tilbakemeldingene fra våre medlemmer er at det ikke står på evnen eller viljen til å utvikle nye og bærekraftige sirkulære modeller. Skal regjeringen ha noe troverdighet på at de faktisk ønsker å utvikle en grønn og sirkulær økonomi i Norge må det i disse tildelingsbrevene spesifiseres at en viss andel av midlene skal deles ut til sirkulære formål, sier Bålsrud.

- Vi kommer til å henvende oss både til Finansdepartementet, Næringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet og påpeke dette, sier Bålsrud.