Ny rapport: Norge på stedet hvil - vi er fortsatt kun 2 prosent sirkulære

I slutten av april lanserte Circular Norway rapporten som beregner hvor sirkulær norsk økonomi er. Fasit er 2 prosent, det samme som forrige rapport fra 2020 viste*. Merk at rapportene tar for seg statistikk fra hhv. 2018 og 2022, se rapporten vedlagt nederst.

Til sammenligning er den globale sirkularitetsgraden 7,2 prosent, mens Sverige ligger på 3,4 prosent, Danmark 4 prosent, Sveits 6,9 prosent, Storbritannia 7,5 prosent, Polen 10,2 prosent og Nederland 24,5 prosent.

- Rapporten viser at vi har et forbruk av sekundære materialer på 2 prosent, mens 44 prosent av vårt materialforbruk består av ressurser som potensielt kunne vært sekundære. Det betyr altså at vårt forbruk resulterer i en bruk av jomfruelige ressurser som koster klimaet og naturen dyrt, og som egentlig er unødvendig, sier Kåre Fostervold, direktør samfunnskontakt i Sirk Norge.

Sirk Norge er en av aktørene som har vært med å finansiere rapporten.

- Rapporten er ikke lystig lesing, men den er viktig fordi den gir beslutningstakere fakta og tall de kan bruke når de skal utforme tiltak - og denne rapporten viser at her trengs det omfattende tiltak, sier Fostervold.

- Vi er svært tydelige på at den sirkulære omstillingen av norsk økonomi ikke kommer av seg selv. Det må øremerkes midler til forskning, innovasjon, investeringer og prosjekter som bidrar til å utvikle nye sirkulære modeller. Dette har vi bedt om fra politikere og myndigheter.

LES OGSÅ: Ny tilskuddsordning for sirkulære verdikjeder

- Blant våre medlemmer har vi aktører som håndterer ressurser som i stedet for å bli materialgjenvunnet ender opp som avfall fordi det ikke finnes et marked for dem. Politikerne må være seg sitt ansvar bevisst, og bidra til å skape etterspørsel etter, og lønnsomhet, i sirkulære verdikjeder, sier Fostervold.

Circularity Gap Report Norway 2025 kommer med følgende anbefalinger:

1. FLERPARTSGRUPPER BØR SETTE SEKTORSPESIFIKKE MÅL FOR Å REDUSERE MATERIELT FOTAVTRYKK

Norge må fokusere på absolutte reduksjoner i sitt materielle fotavtrykk, støttet av tydelige sektorspesifikke mål. Disse målene kan bidra til å identifisere hvor sirkulære praksiser kan blomstre, og fremheve praksiser som må revurderes. For å oppnå dette bør interessenter:

• Opprette arbeidsgrupper som inkluderer representanter fra myndigheter, bransjeforeninger, forskningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner;
• Bruke grunnlagsdata (som Circularity Gap Report) til å fastsette realistiske, men ambisiøse mål for bestemte tidsperioder som 2030 og 2050. For eksempel kan bygg- og anleggssektoren sikte på å redusere sitt materielle fotavtrykk med 50 % innen 2030 og 90 % innen 2050 (fra 1990-nivå);
• Samarbeide om å utvikle veikart som beskriver konkrete handlinger over tid for hver interessentgruppe;
• Identifisere politiske barrierer på tvers av programmer, slik at beslutningstakere kan jobbe parallelt med å fjerne dem;
• Overvåke fremgang over tid gjennom etablerte rammeverk for overvåking som fokuserer på sirkulær ytelse på virksomhets- og verdikjedenivå, for eksempel Material Circularity Indicator (MCI), Circular Transition Indicators (CTI), ISO 59020 og Global Reporting Initiative (GRI) 306.

2. BESLUTNINGSTAKERE MÅ SIKRE AT BEDRIFTER HAR MULIGHET TIL Å BLI MER SIRKULÆRE

Politikk må gjøre det mulig for bedrifter å gå over til mer sirkulære praksiser ved å adressere økonomiske, juridiske og strukturelle barrierer. Dette innebærer å sikre at sekundære materialer prioriteres og at sirkulære strategier blir konkurransedyktige og tilgjengelige. For å oppnå dette må beslutningstakere:

• Gjøre sekundære materialer mer kostnadseffektive. For å oppnå bedre stordriftsfordeler kan dette innebære å ilegge toll på importerte primærmaterialer eller stimulere lokale næringer som etterspør eller leverer sekundære materialer (f.eks. gjennom offentlig innkjøp);
• Stimulere sirkulære forretningsmodeller, for eksempel gjennom skattelette på gjenbruk, reparasjon og oppgradering, og støtte til virksomheter som går fra salgs- til tjenestebaserte modeller;
• Investere i infrastruktur som legger til rette for overgangen, som innsamlingssystemer, sorteringsanlegg og digitale materialpass;
• Øke bevisstheten blant bedrifter og innbyggere om viktigheten av en sirkulærøkonomi for å redusere miljøpåvirkning, gjennom kampanjer og opplæringsprogrammer.

3. BEDRIFTER MÅ STYRKE LOKALE SIRKULÆRE VERDIKJEDER

Bedrifter som er avhengige av materialer, enten direkte eller indirekte, må lukke sine materialsløyfer og redusere avhengigheten av utenlandske ressurser for å styrke motstandsdyktigheten og fremme bærekraft. For å oppnå dette må bedrifter:

• Undersøke relevante regelverk og lover knyttet til sirkulærøkonomi, som EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD), for å sikre etterlevelse og tilpasse seg sirkularitetsmål;
• Bruke verktøy som Material Flow Analysis (MFA) og Life Cycle Analysis (LCA) for å kartlegge materialbruk – både internt og i hele verdikjeden – og analysere miljømessige og sosiale konsekvenser;
• Analysere hvor jomfruelige og kritiske materialer brukes, og hvor de største miljø- og samfunnsmessige påvirkningene oppstår;
• Identifisere kritiske områder der sirkulær design og bruk av gjenbrukte, oppussede og reparerte materialer bør prioriteres;
• For materialer og produkter som må importeres, prioritere de som støtter sirkulær praksis og materialer;
• Etablere og delta i nærings- og bransjeforeninger eller koalisjoner for å fremme systemiske reformer i verdikjedene.

*Circularity Gap Report 2020 viste en sirkularitetsgrad på 2,4 prosent. Det er brukt en ny metodikk i årets rapport for bedre å kunne sammenligne Norge med andre land Circularity Gap-rapporter. Med den nye metodikken ville også 2020-prosenten landet på rundt 2 prosent. Altså er det ingen endring i Norges sirkularitet fra 2020 til 2025.