Åpner kjøpesenter for å få fart på ombruk

- Vi får inn altfor mange ting som ikke bør ende som avfall, men brukes om igjen, sier Anja Østerli, som leder Asker kommunes omfattende ombruksprosjekt.

Hun har de siste årene jobbet med Asker kommunes ambisiøse ombruksstrategi. Et langsiktig mål har vært å åpne et eget ombrukssenter. Til høsten blir det en realitet; da skal det nye ombrukssenteret Omigjen åpne på Slemmestad i Asker.

De første to årene vil Asker kommune drifte senteret. Planen er å få inn næringsaktører som driver med brukthandel, men også aktører som driver med reparasjon eller utleie. Når to år er gått er det ment at næringsaktører skal ta over driften av senteret.

Asker kommune åpner også for at næringsaktører som driver med brukthandel kan søke om å få hente varer gratis ved kommunens gjenvinningsstasjoner. I tillegg skal det lages eget mottak for ombruksvarer på senteret.

Tre utfordringer som bremser ombruket

I 2035 skal 65 prosent av husholdningsavfallet materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk. For mange kommuner kan det bli en krevende prosess å komme dit.

- En av de største utfordringene våre er EE-avfall. I snitt kaster innbyggerne i Asker 11,2 tonn EE-avfall her uke. Mye av dette er fullt brukbare elektriske artikler, noe er også helt nytt, sier Østerli.

- Men næringsaktørene vi har vært i kontakt med ønsker ikke å selge brukte el-artikler, da de ikke tør ta ansvaret for at produktene er trygge å bruke. Vi er fortsatt usikre på hva som er beste løsning her.

- En annen utfordring er brukthandelloven. Å måtte sette varen på lager i to uker før den kan omsettes er krevende for en brukthandel. Det krever stor lagerplass. I tillegg kommer protokollføringsplikten, som betyr at alle gjenstander skal protokollføres, og at protokollen skal godkjennes av politiet. Brukthandelloven er en bremsekloss for ombruk, sier Østli.

Til slutt nevner hun merverdiagiften, som gjelder for både brukte varer, reparasjon og utleie.

- En tredje utfordring er at det er moms på brukte varer, på utleie og på reparasjon. Det gjør det vanskeligere for næringsaktørene å bli lønnsomme.

- Hvilke utfordringer ser dere som kommune at kravet om økt ombruk vil gi?

- Logistikken og behovet for lagring. Vi får ofte inn varer etter sesong, for eksempel skiutstyr, og da må dette lagres til neste vinter. I tillegg trengs det personell til sortering og transport.

- Ellers må vi som kommune gi like muligheter til alle. Når vi bli kontaktet av noen som har en kjempegod idé og spør om å få ombruksvarer fra oss, så må jeg si nei, enda vi gjerne skulle gitt dem det. Vi er nødt til å utlyse, slik at alle som er interessert kan søke på lik linje.

Avfall Norge starter til høsten et eget nettverk for ombruk - meld din interesse til sara.wilsgaard@avfallnorge.no

Om 12 år skal altså 65 prosent av husholdningsavfallet enten gjenvinnes eller ombrukes - i alle landets kommuner.

- Skal kommunene klare dette trengs det dedikerte personer som jobber spesifikt med ombruk. Det må etableres et marked for brukte varer, og det markedet må bli lønnsomt. Da trengs det gode samarbeidspartnere fra næringslivet. Men kanskje aller viktigst - forbrukeren må ønske å kjøpe brukt, slik at det blir butikk av det, sier Østerli.

- Vi er veldig spente på om vi får det til med Omigjen.