Sirk Norge organiserer den norske gjenvinningsbransjen og dens interessenter og samarbeidspartnere på tvers av geografi og sektorer. Vi representerer rundt 200 ulike virksomheter som jobber med avfallshåndtering, gjenvinning og resirkulerte råvarer. Våre medlemmer er IKSer / kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, gründere, leverandører og rådgivere.
Vårt oppdrag er å styrke gjenvinningsbransjens posisjon, skape forståelse for at det ikke finnes en bærekraftig fremtid uten resirkulerte råvarer, og være en pådriver for en sirkulær økonomi.
Samfunnsoppdrag
Regjeringen varslet i februar, ved klima- og miljøminister Anders Bjelland Eriksen, et samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi. Dette er en del av regjeringens ambisjoner om et grønt og rettferdig skifte.
Et samfunnsoppdrag bør sette sirkulærøkonomien på dagsordenen for alle samfunnsaktører, men det påligger et spesielt ansvar for regjeringen. Å legge om dagens lineære økonomi til en sirkulær økonomi krever store omstillinger og høy grad av omstillingsevne, og det trengs politisk lederskap som evner å gjennomføre nødvendige regulatoriske og finansielle endringer.
Forslag til statsbudsjett som Stortinget skal behandle til høsten, er et viktig verktøy for å få til en omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vi anmoder derfor regjeringen til å legge dette til grunn i sitt budsjettarbeid frem mot fremleggelsen i oktober 2025.
Sirk Norge anbefaler at det i Statsbudsjett for 2026 øremerkes minst 1 milliard kroner i det næringsrettede virkemiddelapparatet, til formål innen sirkulær omstilling.
Øremerkingen bør oppfattes som den første av en serie statsbudsjett i perioden for det sirkulære samfunnsoppdraget. Årlig totalramme vil være nødvendig for å sikre gjennomføringsevne for både det sirkulære samfunnsoppdraget, sirkulære tiltak innenfor de etablerte klimapartnerskapene, samt andre hensiktsmessige tiltak som kan posisjonere Norge som et sirkulært foregangsland.
Digitalisering, standardisering og statistikk
Budsjettmidler i virkemiddelapparatet for støtte til prosjekter innen digitalisering, standardisering og statistikk, er en forutsetning for å omstille til en mer sirkulær økonomi. Mangel på data og dårlig tilgjengelighet på data om avfallsmengder er en barriere mot næringsutvikling, investeringer og kunnskapsbaserte beslutninger i det grønne skiftet.
Sirk Norge anbefaler derfor at virkemiddelapparatet etablerer øremerkede programmer med spesifikke tematiske utlysninger rettet mot digitalisering, standardisering og statistikk for ressursbruk og avfallshåndtering.
Formålet med økt digitalisering og dataflyt er økt kunnskap om materialstrømmer som kan utløse investeringer og nye forretningsmodeller. Sirk Norge har tidligere omtalt dette inngående i vårt innspill til regjeringens digitaliseringsstrategi.
Det er blant annet behov for metodiske avklaringer av hvordan enkeltprodukter oppfyller opphørskriteriene for avfall (forurensningslovens §27, også kjent på engelsk som “end of waste” kriterier), herunder avklarte prosesser og kontaktpunkter i miljøforvaltningen. Det er videre stort behov for målrettet utvikling av standarder for ombruk av spesifikke materialer, slik det har blitt gjort for hulldekker av betong og for trevirke. Videre er det både behov for standardisering av IT-arkitektur for deling av data om avfall på tvers av aktører og programvarer i verdikjedene, såvel som økt digitalisering av datafangst og dataflyt, også innen bærekraftsrapportering.
Med “IT-arkitektur” menes spesifikasjoner av både dataformater og datadelingsformater, eksempelvis dataflyt om byggavfall tilknyttet DiBKs tjenesteplattform “Fellestjenester BYGG” og dataflyt om bærekraftsrapportering tilknyttet Brønnøysundregistrenes Regnskapsregister. Det vil derfor i flere tilfeller være hensiktsmessig at målrettede utlysninger i virkemiddelapparatet kobles tett opp mot både nye oppdragsbrev og allerede pågående initiativer i forvaltningen.
Potensialet for bruk av KI er trolig betydelig i gjenvinningsbransjen, men vil ikke kunne utløses uten at mer data standardiseres og tilgjengeliggjøres. Målrettet tilrettelegging for utvikling av et minimum av felles IT-arkitektur langs verdikjeder, samt storstilt API-utvikling for datadeling, er derfor et uunngåelig startsted for regjeringens satsing på at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030.
Spesifikke tematiske utlysninger bør derfor vurderes gjennom hele virkemiddelapparatet, fra de små ordningene (Klimasats) til de store ordningene (Grønn Plattform m.fl.). En bør her være oppmerksom på at utvikling av felles IT-arkitektur og økt dataflyt i seg selv ikke vil treffe godt innretningen eksisterende virkemiddelapparat har mht finansieringskriterier. Sirk Norge har selv erfaring med begrensninger av finansieringsmuligheter, fra vår oppfølging av pilotarbeidet med digitalisering av byggavfall, som startet i Samordningsrådet for digitalisering i bygg- og anleggsnæringen (2021-23).
Nye øremerkede programmer og utlysninger må derfor designes særskilt for slike formål, slik at det kan løses med høy grad av samskaping og samarbeid på tvers av verdikjeder, i tråd med intensjonen i kommende samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi.
FoUI
Det må satses mer på forskning og innovasjon både for å redusere ressursforbruk, å gjenvinne mest mulig av ressursene som allerede finnes i markedet, samt skape et potensial for lønnsomme forretningsmodeller innen sirkulærøkonomien. Oppfyllelse av eksisterende nasjonale materialgjenvinningsmål vil kreve mer forskning, innovasjon og nye forretningsmodeller, og det vil også være nødvendig med nye, ambisiøse mål for flere sektorer og produktgrupper. Det er samtidig behov for støtte til prosjekter basert på moden teknologi, der teknologien blir brukt på nye måter og i nye forretningsmodeller.
Tidligere nevnte behov for etablering av et minimum av felles IT-arkitektur for dataflyt om avfall, vil kunne tilrettelegges for gjennom utlysninger á la Forskningsrådets “Forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet”, som sist lyste ut midler i 2023.
Norge har sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Siden norsk økonomi i svært liten grad er sirkulær, er det et stort behov for flere slike forskningssentere, og i mange tilfeller bør disse ha en tverrfaglig innretning; energieffektivisering av bygg vil som kjent være mulig både med og uten ressurs- og avfallsintensive ombyggingstiltak. earthresQue er et eksempel på et eksisterende sirkulært forskningssenter under SFI-paraplyen, med fokus på sirkulær massehåndtering.
Sirk Norge anbefaler at nye forskningssentre lyses ut, og innrettes spesifikt mot sirkulær omstilling.
Sirkulær omstilling styrt av offentlige anskaffelser er ett område som særlig kunne vært gjenstand for forskning og innovasjon. Eksempelvis kunne etablering av et uavhengig vedlikeholdt register for sirkulær ‘beste praksis’ eller ‘beste tilgjengelige teknologi’, blitt direkte henvist til fra nasjonalt regelverk. Dette kunne Norge pilotert nasjonalt, etter prinsippmodell tilsvarende EUs uavhengige BAT / BREF-register, som er direkte henvist til fra industriutslippsdirektivet, via forurensningsloven. Et faglig kvalitetssikret register som gir oversikt over tilgjengelige sirkulære løsninger i markedet, rangert i forhold til et forhåndsdefinert sett indikatorer, ville medført mer effektive offentlige anskaffelser og økt spredning av markedskunnskap på en unikt virkningsfull måte.
Endring av forretningsmodeller i mer sirkulær retning er et annet område som bør understøttes gjennom målrettet skalerbar FoUI. Det felleseuropeiske statsstøtteregelverket gir i dag bare begrensede muligheter til å tildele midler til arbeid med forretningsmodeller. I tilfeller hvor én virksomhet har behov for å endre sin verdikjede fra én avtalepart til flere, vil dette kreve nye avtaleformer og endret fordeling av verdiskaping mellom partene både oppover og nedover i verdikjeden. Dette vil eksempelvis tilfellet hvis en grossist for byggevarer skal begynne å tilby ombrukte byggevarer fra nye / andre aktører i markedet enn de tradisjonelle produsentene av jomfruelige varer.
Statsstøtteregelverkets artikkel 25 og 29 definerer og begrenser hva som kan støttes gjennom statlige støtteordninger. I tilfeller som faller utenom (som her: forretningsmodellering), kan en måte å omgå begrensningene, være at metoder, veiledere og retningslinjer for forretningsmodellering utarbeides gjennom forskningssentere, tilbys som subsidierte rådgivningstjenester (á la kompetansemeglere).
Sirk Norge anbefaler derfor at regjeringen vurderer hvordan det kommende sirkulære samfunnsoppdraget kan bidra til å senke terskelen for endring av forretningsmodeller i markedet for resirkulerte varer.
Skatter og avgifter
Skatte- og avgiftssystemet gir per i dag ikke tilstrekkelige intensiver til en sirkulær omstilling der resirkulerte råvarer og sirkulære produkter er konkurransedyktige sammenlignet med jomfruelige alternativer.
Skatteutvalget anbefalte i 2022 en ny, bredere utredning i stedet for å anbefale særskilte tiltak. Status quo medfører i mellomtiden videreføring av en nær rendyrket lineær skatte- og avgiftspolitikk, hvilket ikke gir nødvendig stimulans til sirkulære gründere eller oppstartsbedrifter.
Det er innført en rekke eksempler på sirkulære skatte- og avgiftsvirkemidler i europeiske land, jfr en oppsummering fra det europeiske miljøbyrået EEB fra november 2022. Norge har i svært liten grad implementert noen av disse eksemplene. Verdensbanken påpekte i en sirkulær policyrapport fra
desember 2022 at en skatteveksling mellom materialer og arbeid kan ha betydelig positive effekter på både arbeidsmarkedet og økonomisk vekst.
Insentiver for sirkulær omstilling må derfor bli en grunnleggende egenskap i skatte- og avgiftssystemet.
Sirk Norge forventer at regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2026 implementerer et utvalg av forslagene fra rapporten fra ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.
Skatte- og avgiftsendringer bør samkjøres med andre nordiske og europeiske land. Dette er nødvendig både for å sikre store nok materialstrømmer og markeder for sirkulær verdiskaping, og for å unngå materialstrømslekkasjer og ubalansert verdiskaping på tvers av landegrenser. Ulik skatte- og avgiftspolitikk i de nordiske landene vil kunne gi uønskede effekter, slik vi har sett i forbindelse med den særnorske avgiften på avfallsforbrenning.
Øremerking av midler i virkemiddelapparatet bør kombineres med endringer av skatte- og avgiftssystemet. Forskning, utvikling og pilotering av nye skatte- og avgiftsordninger, fra regional skala / individuell verdikjede, opp til nasjonal skala, bør derfor være én egen modul innenfor det kommende sirkulære samfunnsoppdraget. På den måten kan myndigheter, næringsliv og øvrige interessenter reelt samarbeide om en sirkulær omstilling som ikke er mulig for noen av partene å løse hver for seg.
Tilgang på kapital
Nye og strengere krav til ombruk og materialgjenvinning vil følge av våre forpliktelser iht. EØS-avtalen. Oppfyllelse av målene vil kreve store investeringer både innen løsninger for sortering av avfall, og innen sikring av riktig og nødvendig kapasitet for behandling av avfall. Dette vil kreve tilgang på kapital.
Det er i denne sammenheng viktig for Sirk Norge å påpeke at sirkulær omstilling er noe som pågår innenfor alle behandlingsmåter, også innenfor tradisjonell sluttbehandling. Eksempelvis har NOAH Solutions dokumentert at deres behandlingsprosess for farlig avfall, som tidligere har medført permanent deponering, nå gir produksjon av en mineralsk masse som ikke har miljøfarlige egenskaper. Tilsvarende ser vi at markedet for jordvaskeanlegg har ført til etablering av en rekke anlegg verdt flere hundre millioner kroner, som for øvrig oppfyller EUs BAT / BREF-kriterier. Dette innebærer at masser som tidligere har blitt plassert på deponier, i fremtiden kan være lønnsomme å behandle slik at resirkulerte masser erstatter jomfruelige masser. EU-BRITE startet i 2025 i to arbeidsgrupper som skal utarbeide BAT / BREF-kriterier for henholdsvis mineralvirksomhet og deponier. Om ca to år vil det dermed komme nye kriterier som gjør at eksisterende deponier vil måtte oppgradere sine utslippstillatelser og oppfylle nye, strengere driftskrav.
Siden markedet ennå ikke er modent for resirkulerte materialer - eller resirkulerte materialer ennå ikke er konkurransedyktig på pris eller kvalitet i forhold til jomfruelige råvarer - vil det fortsatt være slik at investeringer som er nødvendige for å nå nasjonale mål, ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Det er en økende trend blant gründere og oppstartsbedrifter å tilby tjenester for sirkulær omstilling i alle deler av verdikjedene, fra sirkulær design, til digitalisering og rapportering, til sirkulær håndtering av fysiske materialstrømmer. Det er dessverre også en trend at en stor andel sirkulære tjenestetilbydere ikke lykkes i å bli lønnsomme i lineære markeder innenfor gjeldende rammebetingelser, og går konkurs.
Sirk Norge mener det er kritisk viktig å støtte opp under sirkulære gründere og oppstartsbedrifter gjennom styrkede rammebetingelser for selskaper i oppstartsfasen.
Det trengs derfor sterkere støtteordninger og bedre tilgang til kapital for investeringer innen sirkulærøkonomien, for å oppnå risikoavlastning slik man ser innen støtteordninger for klimatiltak.
Med vennlig hilsen,
Fagleder
Sirk Norge
Kontakt oss
