Sirk Norge takker for muligheten til å gi innspill til forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven).
Sirk Norge organiserer den norske gjenvinningsbransjen og dens interessenter og samarbeidspartnere på tvers av geografi og sektorer. Vi representerer rundt 200 ulike virksomheter som jobber med avfallshåndtering, gjenvinning og resirkulerte råvarer. Våre medlemmer er IKSer / kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, gründere, leverandører og rådgivere.
Vårt oppdrag er å styrke gjenvinningsbransjens posisjon, skape forståelse for at det ikke finnes en bærekraftig fremtid uten resirkulerte råvarer, og være en pådriver for en sirkulær økonomi.
Vi viser til §1 i lovforslaget som angir lovens formål: “Formål med loven er å fremme bedre ressursutnyttelse i verdikjeden for mat gjennom å forebygge og hindre at mat går ut av verdikjeden.”
Sirk Norge mener at formålet bør skjerpes slik at det tydeligere underbygger at både matavfall og plastavfall skal sorteres ut ved kilden. Sirk Norge mener at lovforslagets virkeområde (§ 2) som inkluderer virksomheter som omsetter og serverer næringsmidler, også medfører behov for samordning og revisjon av avfallsforskriftens § 10a-8. Sistnevnte må revideres slik at emballert matavfall også forutsettes utsortert ved kilden .
Selv om plikten til utsortering av husholdningslignende matavfall og plastavfall er klart definert, valgte Miljødirektoratet å ikke håndheve kravet til kildesortering av uåpnede emballerte matvarer, beskrevet i sin Bedriftsveileder. Etter ønske fra dagligvarebransjen og deres organisasjoner, så valgte Miljødirektoratet 15. desember 2023 å anbefale overfor KLD å endre plikten til kildesortering av husholdningslignende plastavfall (herunder emballert matavfall) fra virksomheter i avfallsforskriftens § 10a-8, slik at avfallet kan sorteres ved et senere ledd, “dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinning som ved kildesortering”.
En praksis der avemballering ikke skjer i butikk, gir verken produsenter eller forhandlere tilstrekkelig insentiv til å designe emballasjen for avemballering og materialgjenvinning. Hvis formålet med lovforslaget er å redusere eller bli kvitt matsvinn, bør man derfor ikke gjøre det lettere å kvitte seg med emballert mat.
Gjenvinningsbransjen har aktører innen biogass- og kompostanlegg, oppdrettere av insekter og larver, samt forbehandlingsanlegg for matavfall. Bransjen ser på manglende plikt til utsortering ved kildesortering som uheldig. Det finnes ingen anlegg eller teknologi som maskinelt kan skille plast fra matavfall på en god måte.
Resultatet er at verdien i sluttproduktet (biogjødsel og kompost) blir forringet og det blir betydelige mengder rejekt (svinn). Dette rejektet kan i anleggene nå utgjøre over 15 prosent, og innebærer en stor og økende kostnad som veltes over på kundene og innbyggerne fordi det må sendes til forbrenning som blir stadig dyrere med økende CO2-avgifter.
Store ressurser går med denne behandlingsmåten tapt, og formålet i Matsvinnlovens §1 og Avfallsforskriftens § 10a blir derfor ikke tilfredsstillende oppfylt - metoden gir ikke like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, som ved kildesortering. Manglende utsortering ved kildesortering er med andre ord en betydelig barriere mot en mer sirkulær bioøkonomi.
Sirk Norge anbefaler at derfor at det i avfallsforskriftens §10a-8 må gjeninnføres plikt til utsortering ved kildesortering (dvs at matavfall avemballeres i butikk), slik at dagligvarebransjen både bidrar til å sikre høy andel materialgjenvinning, og får et reelt insitament til å begrense avfallsmengder gjennom bedre innkjøpsrutiner og mer systematisk nedprising.