Avfall Norge viser til ekspertutvalgets mandat, og mener utvalget bør kartlegge barrierene og markedssvikten for resirkulerte råvarer i sin utredning. Beregninger fra EU viser at 50 prosent av klimagassutslippene kommer fra uttak og bruk av jomfruelige råvarer. For å nå målsettingene om reduksjon og nullutslipp av klimagasser, er vi derfor nødt til å øke materialgjenvinningen og erstatte uttak av naturressurser med bruk av resirkulerte råvarer.
Markedet for resirkulerte råvarer er umodent
Markedet for resirkulerte råvarer er fortsatt umodent, og kostnadene for å resirkulere materialene overgår ofte kostnadene for uttak av jomfruelige råvarer. Dette medfører manglende investeringer i nødvendige anlegg for å resirkulere mer av ressursene i avfallet vårt. Krav til innblanding av selv en liten andel av resirkulerte råvarer i produkter vil avhjelpe en slik negativ prisdifferanse, Derfor bør myndighetene ta initiativ til dialog med industrien om bransjeavtaler om økt innblanding av resirkulerte råvarer. Dette vil også bidra til økt konkurransekraft for norske industri internasjonalt. I tillegg kan kan offentlig sektor hjelpe markedet ved å gå foran med krav i offentlige innkjøp.
Virkemiddelapparatet virker ikke for gjenvinningsbransjen
For å resirkulere mer av ressursene som finnes i avfallsstrømmene våre, må det investeres i FoU, innovasjon, digitalisering og ny teknologi. Konkurransen mot de billige jomfruelige råvarene er krevende og det er behov for risikoavlastning gjennom statlige støtteordninger som Enova, IN, Forskningsrådet og andre.
I en rapport som Deloitte har laget for Avfall Norge og som vil bli offentliggjort 4. april 2022, viser man til at virkemiddelapparatet som er relevante for gjenvinningsbransjen, ga ut 71,43 milliarder kroner i støtte til næringslivet i perioden 2018-2020. I samme periode mottok private og offentlige virksomheter i gjenvinningssektoren 151 millioner kroner i støtte fra det norske virkemiddelapparatet, noe som tilsvarer 0,2% av de totale tildelingene. Dette står i skarp kontrast til de nasjonale målsettingene for vår sektor og illustrerer behovet for at virkemiddelapparatet må justeres for å øke gjenvinningen i tiden fremover.
Investeringer i bedre data og statistikk
For å kartlegge klimavennlige investeringer trenger man gode data og bedre statistikk. Data over mengder og materialstrømmer finnes spredt hos ulike enkeltaktører og offentlige myndigheter, og settes ikke sammen til et oversiktlig bilde på et nasjonalt nivå, hverken for politiske beslutninger, næringsaktører eller investorer. Utvalget bør vurdere tiltak for å bedre denne situasjonen, slik at man tilgjengeliggjør data som fremmer innovasjon og verdiskaping på tvers av dagens næringer og verdikjeder. Her er digitaliserte Norge i posisjon til å innta en tetposisjon i tråd med nasjonale målsettinger innen sirkulær økonomi.
Tilgang på kritiske råvarer
En rekke kritiske råvarer er tilgjengelig gjennom bedre resirkulering av avfall. Økt resirkulering av disse råvarene kan redusere avhengigheten av import fra land og regioner som ikke har de samme miljø- og klimakrav som vi har i Norge og kan være ustabile handelspartnere. Virkemiddelapparatet bør derfor også innrettes slik at det støtter opp om investeringer i denne typen teknologi i Norge, selv om de ikke nødvendigvis er innovative eller nyskapende på global basis. Krav i virkemiddelapparatet om innovasjonshøyde kan hindre investeringer i kjent teknologi, men hvor det er nødvendig med pilotering og tilpasninger til norske forhold og våre avfallsstrømmer.
Bedre rammebetingelser for biogass
Avfall Norge har sammen med andre kartlagt potensialet for økt produksjon og bruk av biogass, og kommet frem til at man kan tidoble dagens produksjonen til tilsvarende 10 TWh ved å omdanne mer av dagens biologiske avfall til energi. Dette vil både kutte utslipp i flere sektorer og bidra til økt verdiskaping i Norge. Økt produksjon av biogass er aktualisert av både nye krav til håndtering av biologisk avfall, strømkrisen og situasjonen i Ukraina og Russland. Men for at man skal lønne seg å øke produksjonen, må etterspørselen stimuleres også. Det betyr at man må følge opp vedtakene fattet av Stortinget om likestilling av biogasskjøretøy med andre nullutslippsteknologier, og at man stimulerer til økt bruk ved å støtte investeringer i infrastruktur for fyllestasjoner langs hovedtransportkorridorene.