Avfall Norge viser til Miljødirektoratets nasjonale høring om EU-kommisjonens forslag til revidert rammedirektiv for avfall mottatt den 18. august 2023.
Avfall Norge ser positivt på endringer i rammedirektivet, men vi mener overordnet at kommisjonen ikke går langt nok i tiltak som kan føre til reduserte mengder avfall gjennom å plassere et klarere ansvar for denne reduksjonen hos aktørene.
Vedrørende matavfall, så er dette et område vi mener kommisjonen burde kunne se til Norges arbeide med bransjeavtale med mål om å kutte matsvinnet i Norge med 50 % fra 2017 til 2030. I tillegg til halveringsmålet inneholder bransjeavtalen delmål om å redusere matsvinnet med 30 % innen 2025. Ut over dette har Stortinget besluttet at Norge skal utarbeide en egen matkastelov for å sikre at målet nås. Loven er nå under utarbeidelse.
I lys av dette framstår kommisjonens forslag på mål om å kutte med 30 % fra 2020 til 2030 for husholdningslignende matavfall, samt 10% fra industrien, som lite ambisiøst. Norge har gode erfaringer med bransjeavtaler og dette er noe som bør spilles inn til kommisjonens arbeid.
Det er godt dokumentert at svært mange tekstiler aldri blir brukt opp og ender alt for raskt opp som avfall. 97% av innsamlede mengder eksporteres ut av landet og deler av dette går til en uviss skjebne. Plukkanalyser sommeren 2023 viste at mer enn 60% av tekstilene som ble sortert av forbrukerne som “ødelagte tekstiler”, var svært lite ødelagt. De hadde et “godt” eller “svært godt” ombrukspotensial.
Derfor mener vi også at EU burde ha hatt et lignende reduksjonsmål for tekstilavfall som de foreslår for matavfall.
EU har i sin tekstilstrategi uttalt at de ønsker “fast fashion” ut av mote. For at dette skal kunne skje så behøves det virkemidler som virker for å redusere uansvarlig produksjon og forbruk.
Vi har liten tro på at et produsentansvar, slik det det er foreslått fra kommisjonens side med et gjennomsnittlig vederlag på 12 eurocent for et plagg, vil bidra til dette målet. Med mindre det innføres med en mer ambisiøs økomodellering, hvor for eksempel lang levetid belønnes. Dette er foreslått i FoU-prosjektet
Wasted Textiles med virkemiddelet “målrettet produsentansvar” (TPR) hvor avfallshierarkiets viktigste tiltak “redusere avfallsmengdene” samt potensial for ombruk og resirkulering utgjør kriteriene for en økomodellering i et produsentansvars-system eller bransjeavtale.
En positiv side av kommisjonens forslag er krav til medlemslandene om å gjøre flere avfallsanalyser (plukkanalyser). Dette er allerede vanlig praksis for matavfall, plast- og restavfall i mange kommuner og kan bygges videre på for tekstil.
Det å bruke avfallet som kunnskapsbase for regulering og til å utarbeide kriterier for økomodellering, blir mer og mer viktig, ikke bare for tekstiler. Avfallsanalyse og revisjon kan underbygge flere politiske tiltak, som er foreslått, som for eksempel; Product Environmental Footprint Category Rules (PEF), Ecodesign for Sustainable
Products Regulation (ESPR), Textile Labelling Regulation, Digital Product Passport (DPP), Green Claim Directive, (GCD), samt utvidet produsentansvar (EPR) og rammedirektivet for avfall (WFD).
En rask gevinst for Norge i arbeidet med å påbegynne regulering av tekstiler, vil være å innføre krav til merking av tekstiler med produksjonsår. Dette vil gjøre det enklere å monitorere og analysere tekstilavfall med hensyn til livslengden. Vi mener Norge bør kunne innføre dette i forkant av et eventuelt lignende krav fra EU.
Runar Bålsrud
Administrerende direktør
Avfall Norge