Dette høringssvaret er utarbeidet i fellesskap med faggruppen for energigjenvinning i Avfall Norge, som har representer fra nesten samtlige avfallsforbrenningsanlegg i landet.
Presisering i § 10-29 første ledd, ved overskridelse av utslipp til vann i mer enn 4 timer skal forbrenning stanses. Dette er ikke mulig å følge opp i praksis da man ikke har kontinuerlige målinger, men får analyseresultater først 2-3 uker etter prøver er tatt.
Endringer i § 10-34 medfører at samforbrenningsanlegg som har døgnmiddelgrenser standardisert til 6 % O2, etter nytt regelverk i tillegg vil måtte forholde seg til grenseverdier standardisert til 11 % O2. Dette fremstår som lite hensiktsmessig.
§ 10-35 og § 10-36 ramser opp hva som ikke regnes som normale driftsforhold. Det er usikkert om dette menes som en fullstendig liste over ikke-normale driftsforhold eller er ment som eksempel. Dette bør klargjøres da ikke-normale driftsforhold vil kunne variere fra anlegg til anlegg, og det kan tenkes at flere hendelser bør inkluderes, for eksempel avvikende avfallskvalitet (f.eks. vått avfall).
§ 10-38, det foreslås ny grenseverdi på døgnmiddel for Hg, og som skal dokumenteres ved kontinuerlige målinger. Det åpnes for å kunne søke om å fortsette med periodiske målinger. De fleste anlegg har svært lave utslippsverdier over lang tid. Kontinuerlige kvikksølvmålere kan ha usikkerheter som er i den samme størrelsesordenen som de faktiske utslippsverdiene. Det er både store investerings- og driftskostnader knyttet til måleren. Dersom man måler en kortvarig økning i kvikksølvverdi det få/ingen tiltak man kan gjøre for å redusere denne.
UK (v/environment agency) tillater unntak fra kontinuerlig måler med en protokoll som beskriver hvordan man kan dokumentere lave utslipp, kombinert med instruks for hva man gjør om man har overutslipp på en måling.
I § 10-38 punkt d og e nevnes langtidsprøvetaking av PCDD/F og dioksinlignende PCB. En langtidsprøvetaker er et utstyr på lik linje med en kontinuerlig utslippsmåler. Langtids prøvetakning er heller ikke noe et eksternt målefirma kan tilby. En slik prøvetaker vil medføre store investeringer pr avfallslinje og derfor må det klargjøres hvordan stabile lave utslippsnivå skal dokumenteres uten å kreve innkjøp av permanent prøvetaker. Vår mening er at periodiske halvårlige målinger over tid er tilstrekkelig dokumentasjon på stabile lave nivåer.
I § 10-39 Målinger av utslipp til vann. Vi ønsker begrunnelse på hvorfor det er behov for daglige prøver av suspendert stoff, da dette er tids- og ressurskrevende. For å følge standard for TSS-analyse må prøven analyseres innen 48 timer etter start av prøvetakning, noe som krever daglig prøveopphenting ved anlegget. Hva er nytteverdien av å følge opp suspendert stoff så tett?
Vi ser utfordringer ved å være i henhold til begge krav til TSS i forskriften i samarbeid med kommunalt renseanlegg. Vi synes Vedlegg XIII avsnitt 3 er noe uklart, og ber om at det presiseres nærmere hvordan dette skal dokumenteres i praksis:
«Utslippsgrenseverdier for utslipp til vann gjelder på det punktet der utslippene forlater anlegget. Der avløpsvann renses i et renseanlegg som også behandler avløpsvann fra andre kilder, kan rensingen som skjer i dette renseanlegget tas i betraktning ved vurdering av om utslippsgrensene for TOC og TSS overholdes, dersom dette ikke medfører en høyere forurensningsbelastning på miljøet. Dette må dokumenteres.»
Vi tolker målinger av TOC som beskrevet i forskrift som gjeldende, selv om det står beskrevet annerledes i det tilhørende notatet.
§ 10-40 blir utfordrende å overholde med tanke på tidspunkt for forskriftsendring og leveringstid av eventuelt nytt måleutstyr og lignende.
Vedlegg XII:
Nye krav i tillegg til de øvrige kravene i kapittel 10 øker kompleksiteten på rapportering av utslipp. Det blir utfordrende å følge opp to sett grenseverdier som gjelder ved ulike driftsbetingelser i praksis da dette gjerne håndteres av automatiserte rapporteringsverktøy. Vi ser ikke nytteverdien i å beholde to sett grenseverdier i fremtiden, hvis dette bare fører til unødvendig kompleksitet i rapporteringen.
I tabellen i starten av vedlegg XII for nye grenseverdier står det fastsatt midlingstid, men i vedlegg 10 i eksisterende forskrift står det beskrevet hvordan middelverdier beregnes. Denne beregningen baseres på ordinær driftstid, noe som skiller seg fra normal/ikke-normal driftstid som er beskrevet for de nye utslippsgrensene. Dette skaper usikkerhet til hvordan vi skal følge opp nye grenser i forhold til normal/ikke-normal driftstid.
Generelt etterlyser vi mer informasjon om hvordan vi skal følge to grenseverdier i praksis, også for å rapportere riktig og likt for alle anlegg i forbindelse med årsrapporten.
I de fleste land i Europa er det tillatt å trekke fra konfidensintervallet på målinger, dette står og som tillatt i IED, men er utelatt i avfallsforskriften. Det vil i praksis si at Norge har strengere utslippsgrenser enn øvrige land i Europa, og tall som rapporteres fra Norge til Europa vil ikke være sammenlignbare med de verdier de øvrige land rapporterer inn.
Fratrekk av konfidensintervallet er tillatt for andre forbrenningsanlegg enn avfall i henhold til forurensingsforskriften § 31-6 underpunkt 11.
Kontakt oss
