Sirk Norge er en bransjeforening for virksomheter som jobber med gjenvinning og sirkulærøkonomi. Våre 200 medlemmer kommer fra hele landet, og representerer både offentlig og privat sektor. Blant våre medlemmer er IKSer og kommuner, private gjenvinningsselskaper, returselskaper, tech-selskaper, utstyrsleverandører og rådgivere.
Sirk Norges misjon er å være en pådriver for en sirkulær økonomi der våre felles ressurser gjenbrukes eller gjenvinnes til nye råvarer og produkter. Dette er sammenfallende med regjeringens visjon at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet.
Regjeringens tilnærming til sirkulær omstilling i den nasjonale strategien for en sirkulær økonomi, er at dette ikke er et mål i seg selv, men et bidrag til verdiskaping og bærekraft under vedtatte mål for klima- og miljøpolitikken og Norges arbeid med FNs bærekraftsmål.
Regjeringens tilnærming til sirkulær omstilling i den nasjonale Handlingsplanen for en sirkulær økonomi, er i stor grad å forholde seg til felleseuropeis regelverksutvikling.
Sirk Norge påpeker at Norge i kraft av å ha en av verdens minst sirkulære økonomier, og blant verdens høyeste ressursforbruk, vil trenge mer kraftfulle nasjonale virkemidler enn EU. Dette fordi vi vil måtte levere en raskere omstilling fra et dårligere stilt utgangspunkt frem mot 2050. Virkemidlene må samtidig innrettes på en slik måte at de ikke utløser negative markedseffekter med lekkasje av verdiskaping fra Norge til andre land.
Det fremgikk i regjeringens innspillsrunde om stortingsmelding om bærekraftsarbeidet i Norge høsten 2024, at Norge har særlig forbedringspotensial tilknyttet delmålene under bærekraftsmål 12 om Ansvarlig forbruk og produksjon.
Til tross for at sirkulær omstilling som grep for klimareduksjoner kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det i for liten grad bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette skaper høy risiko for individuelle virksomheter, hvilket må anses som en systemisk barriere mot omstilling.
Historisk har Norge ikke innført tilstrekkelige virkemidler til å klare å innfri tidligere klimamål. Utforming av virkemidler (herunder fordeling av midler i virkemiddelapparatet) forankres typisk i gjeldende mål og ambisjoner. For lave mål i kombinasjon med for svake virkemidler må derfor kunne sies å være direkte negativt for Norges omstillingsevne og konkurransekraft ovenfor EU.
Sirk Norge er av den klare oppfatning at det ikke vil være mulig å innfri Norges klimamål uten betydelig sirkulær omstilling. Å vedta lavere klimamål enn EU derfor vil være negativt for norsk konkurransekraft og omstillingsevne. Ambisiøse klimamål utgjør en kritisk viktig og utløsende ramme for sirkulær omstilling, verdiskaping og forvaltning.
EU-kommisjonen har lagt frem forslag om et mål om 90 % kutt i klimagassutslipp for 2040 sammenlignet med 1990. Dette tilsier en utslippsreduksjon på 70-75 % i 2035, gitt en lineær utvikling av utslipp mellom 2030 og 2040.
Sirk Norge mener derfor i lys av alt ovennevnte, at ny § 4 i klimaloven bør lyde: "Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med 80 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990."