Avfall Norge støtter innspillene som er gitt av NFFA og Norsk Industri. Vi gjentar ikke innholdet i disse, men vil legge til følgende innspill:
Kap 1.2 Nasjonale mål
Miljødirektoratet mener at det mest relevante av dagens miljømål for farlig avfall er miljømålet “Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslisten skal stanses” og “Mengde farlig avfall med ukjent disponering” er oppgitt som mest relevante indikator.
SSB påpeker i kommentarene til statistikken for farlig avfall at “Usikkerheten i denne mengden kommer fra en rekke ulike delberegninger hvor usikkerheten til dels er høy. Et kanskje enda viktigere bidrag til usikkerheten er imidlertid usikkerheten i mengden underrapportert farlig avfall til godkjent håndtering.”
Avfall Norge mener at det er grunn til vurdere om indikatoren “Mengde farlig avfall med ukjent disponering” er kvalitativ god nok til å brukes som indikator, spesielt hvis den står alene. Vi mener også at pkt 1) og 3) i kap. 3.2 om avfallsforebygging bør vurderes som nasjonale målsettinger og/eller indikatorer fremover.
Kap 2.1 Utvikling i mengden farlig avfall og status for 2018
På ssb.no står det at neste statistikk om farlig avfall kommer 8/12-2020. På bakgrunn av dette synes det lite hensiktsmessig å ferdigstille vedlegget om farlig avfall uten at datagrunnlaget oppdateres med de nye tallene.
I tillegg til usikkerheten i tallene som er belyst i forrige avsnitt, mener Avfall Norge det er behov for å forbedre datagrunnlaget for farlig avfall på flere områder. Dette gjelder bla for landbruket der mengdene er oppgitt til 0 og hvor SSB påpeker usikkerheter og på smittefarlig avfall hvor det kun foreligger estimater på nasjonalt nivå på tross av at det er god sporbarhet på avfallet hos aktørene.
Mange motvirkende tiltak og effekter gjør framskrivinger av avfallsstrømmene fremover kompliserte og beheftet med stor usikkerhet. Etter vår mening må dette resultere i styrket innsats for å få oversikt over dagens avfallsstrømmer, dvs. forbedringer i statistikkene og i tydelige målsettinger som følges opp jevnlig. Vi finner imidlertid ikke forslag til endringer mht. hverken målsettinger eller statistikk i planen.
2.2 Mottaks-, behandlings- og gjenvinningsanlegg
Avfall Norge støtter tolkningen av rammedirektivet og Baselkonvensjonen, men påpeker at manglende nasjonal behandlingskapasitet utgjør en sårbarhet som kan forsterkes ved innstramminger i importtillatelser til andre land. Her viser til vi bl..a til utarbeidelsen av nye guidelines for “backfilling”, ref. reviderte rammedirektivet for avfall artikkel 38.2. som kan redusere viljen til å ta imot bl.a flyveaske. Sårbarheten omtalt av Miljødirektoratet i utredningen om Langøya tidligere i år kunne og med fordel vært omtalt her også.
3.4 Behov for endringer i avfallsinfrastruktur og –anlegg
Basert på de utfordringene som bransjen og myndighetene erfarer ved etableringer av nye anlegg eller endringer i tillatelser for anlegg for farlig avfall, mener vi det det en svakhet ved planen at dette ikke omtales nærmere i bla. kap 3.4.3. Saksbehandlingstidene er i mange tilfeller oppe i flere år og for enkelte avfallstyper som behandles på få anlegg, representerer dette en betydelig sårbarhet i systemet.
Det er også behov for betydelig innovasjon og investeringer i årene fremover og det er behov for risikoavlastning fra virkemiddelapparatet for å stimulere utviklingen av nye løsninger. Gjeldende ordninger og
vurderinger av om disse er tilstrekkelige bør etter vår mening inngå som en del av planen.